Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

biletleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er uttrykt som bilete (4);
Døme
  • biletleg tyding
  • brukt som adverb
    • biletleg talt

parabolsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med form som ein parabel (2);
    skålforma

Faste uttrykk

metaforisk

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ordet er brukt metaforisk

metafor

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk metaphora ‘overføring’

Tyding og bruk

ord eller uttrykk som blir brukt i biletleg tyding, til dømes spegel i staden for vassflate

likning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rekne ut skatt
    Døme
    • klage på likninga
  2. matematisk formel som seier at to algebraiske uttrykk er like store
    Døme
    • løyse ei likning med to ukjende
  3. kjemisk formel for omsetjinga av stoff ved ein kjemisk reaksjon
  4. enkel forteljing som skal illustrere ei sanning eller ein moralsk lærdom, særleg i Det nye testamentet;
    biletleg uttrykk, parabel (1), liknad
    Døme
    • tale i likningar

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde

tropisk 2

adjektiv

Opphav

frå gresk; av trope (2

Tyding og bruk

biletleg, overført

trope 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; same opphav som trope (1

Tyding og bruk

biletleg uttrykk (til dømes metafor)

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja; same opphav som tysk ziehen ‘trekkje’

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    • tøye (ut) strikken, genseren;
    • tøye armane i vêret;
    • tøye og dra i snora;
    • tøye godt ut etter treningastrekkje musklane
  2. refleksivt:
    • genseren har tøygd seg (ut);
    • tøye seg for å nå taket;
    • tøye seg framover bordet;
    • hopparen tøygde seg til 102 m
  3. i meir biletleg og overført bruk:
    • skuggane, neset tøyer seg langt bortover;
    • ha eit ideal å tøye seg etter;
    • partane har tøygd seg langt for å få til semje;
    • tøye ut pausen;
    • tøye midlane så langt råd erutnytte;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • tøye lova, reglane, definisjonen vel langt;
    • tøye tolmodet sitt;
    • ho er ikkje lang å tøyeho mistar tolmodet fort, er snarsint

Faste uttrykk

  • tøye på
    lange ut; skunde seg
  • tøye ut
    • strekkje musklane (etter trening)
    • gjere lengre

sysak

substantiv hokjønn

Opphav

tyding 2 med innverknad frå tysk Siebensachen ‘sju (det vil seie mange) ting’; av sy

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: ting som ein treng når ein skal sy
  2. biletleg: ting, tilhøve som vedkjem ein
    Døme
    • ha orden i sysakene