Avansert søk

147 treff

Nynorskordboka 147 oppslagsord

betaling

substantiv hokjønn

Uttale

betaˊling

Tyding og bruk

  1. godtgjersle (i pengar)
    Døme
    • få god betaling;
    • krevje betaling for arbeidet
  2. det å betale eller bli betalt
    Døme
    • det går smått med betalinga;
    • ta kontant betaling

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt

utebli

verb

Opphav

av lågtysk utbliven

Tyding og bruk

ikkje skje eller inntreffe;
ikkje kome
Døme
  • effekten uteblir ikkje;
  • spelaren uteblei frå treninga;
  • resultata har uteblitt
  • brukt som adjektiv:
    • uteblitte studentar;
    • uteblitt betaling

tips 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

ekstra betaling ein gjev til servicemedarbeidar for god service (1);
Døme
  • gje ti prosent tips;
  • få rikeleg med tips

telefonautomat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

telefon (1) på offentleg stad (ofte i ein telefonkiosk) der ein kan ringje mot betaling

telefonabonnement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avtale mellom kunde og telefonselskap om at kunden mot betaling kan bruke telefonnettet og andre moglege tenester

spåkone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som fortel kva som skal skje i framtida (ofte mot betaling);
Døme
  • spåkona spådde framtida i handa mi

spåkjerring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spákerling

Tyding og bruk

kvinne som fortel kva som skal skje i framtida (ofte mot betaling);
Døme
  • språkjerringa såg i spåkula og spådde meg eit langt og lykkeleg liv

sjølvplukking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å plukke bær, frukt eller liknande til seg sjølv hos andre (mot redusert betaling);

sjølvplukk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å plukke bær, frukt eller liknande til seg sjølv hos andre (mot redusert betaling);
Døme
  • bonden tilbyr sjølvplukk av jordbær