Nynorskordboka
utebli
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utebli | uteblir | uteblei | har uteblitt | utebli! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| uteblitt + substantiv | uteblitt + substantiv | den/det uteblitt + substantiv | uteblitt + substantiv | uteblivande |
Opphav
av lågtysk utblivenTyding og bruk
ikkje skje eller inntreffe;
ikkje kome
Døme
- effekten uteblir ikkje;
- spelaren uteblei frå treninga;
- resultata har uteblitt
- brukt som adjektiv:
- uteblitte studentar;
- uteblitt betaling