Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Nynorskordboka
22
oppslagsord
avgrensing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
avgrense
eller
bli avgrensa
Døme
geografisk avgrensing
;
kjenne si avgrensing
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veggr
;
samanheng
med
vidje
Tyding og bruk
loddrett flate som skil mellom rom
;
loddrett avgrensing av ein bygning utetter
Døme
døra i veggen mellom stova og kjøkkenet
;
veggene på huset var raudmåla
;
skodda var tjukk som ein vegg
;
slikt snakk må ikkje kome utom veggene
;
renne hovudet mot veggen
–
møte uovervinnelege hindringar
;
framlegget er bort i veggene, bort i staur og vegger
–
meiningslaust
;
sjå bort i femte veggen
–
sjå tomt framfor seg
(loddrett) side(flate)
Døme
bukvegg
;
fjellvegg
;
sylindervegg
Faste uttrykk
møte veggen
brått gå tom for krefter
;
bli
utbrend
(2)
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
setja til veggs
stogga med overtydande argument
vegg i vegg
ved sida av kvarandre
vi har budd vegg i vegg heile livet
;
han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside
terminus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomalderlatin
‘avgrensing av omgrep, definisjon’
;
latin
‘grense’
Tyding og bruk
term
(1)
Faste uttrykk
terminus technicus
(teknisk)
term
(1)
Artikkelside
tak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þak
Tyding og bruk
øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret
;
toke
(
1
I)
Døme
leggje skifer på taket
;
kråka sit på taket
som etterledd i ord som
pulttak
saltak
skifertak
torvtak
øvste, dekkjande del av eit rom
;
himling
(
2
II)
Døme
han nådde mest opp i taket
i
overført tyding
: avgrensing, øvre grense
Døme
setje tak på løyvingane
som etterledd i ord som
kostnadstak
rentetak
Faste uttrykk
gå i taket
stige sterkt
prisane gjekk i taket
la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp
;
eksplodere
(2)
ho gjekk i taket da saka vart kjend
;
han gjekk i taket av glede
ha tak over hovudet
ha husrom
hoppe i taket
la glede eller liknande kjensle brått få utløp
han kunne ha hoppa i taket av lykke
hælane i taket
full fest
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
lågt under taket
med liten avstand frå golv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
stange i taket
møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling
eller liknande
marknaden stangar i taket
under tak
om bygning: med ferdig bygd tak
hallen skal vere under tak før sommaren
inn i ein bygning
;
i hus
dei fekk kornet under tak
i same bustad eller heim
dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
storleik, dimensjon
eller
mengd som er oppmerkt
eller
uttrykt i visse måleiningar
Døme
måla er oppgjevne i meter
;
innvendige mål på eit husvære
;
ta mål av nokon til klede
som etterledd i ord som
augemål
flatemål
minstemål
tverrmål
måleining
Døme
ohm er eit mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
måleining som er sett lik 1000
m
2
;
dekar
Døme
tomta er på 0,8 mål
reiskap til å måle med
som etterledd i ord som
lengdemål
litermål
metermål
mengd som svarer til eit målekar
Døme
bruke sju mål kaffi til ein liter vatn
;
eit toppa mål
i
matematikk
: storleik som går opp i ein annan utan rest
Døme
10 er største felles mål for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flodmål
magemål
merke eller område å skyte eller gå til åtak på
Døme
treffe målet
;
militære mål
område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
Døme
setje ballen i mål
skåring
Døme
skåre mål
;
Brann tapte kampen med eitt mål
linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
Døme
kome i mål på idealtid
;
leie frå start til mål
noko ein arbeider for, strever etter å oppnå
;
føremål, plan, meining
;
jamfør
målsetjing
Døme
setje seg eit mål
;
vere ved målet
;
målet orsakar måten
;
nå målet om full barnehagedekning
som etterledd i ord som
ynskjemål
stad ein vil nå fram til på ei reise
;
endepunkt
Døme
ei ferd mot ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
i ord som
sommarmål
åremål
måltid
Døme
ete tre mål om dagen
;
ete mellom måla
;
kome heim til måls
som etterledd i ord som
mellommål
mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr
eller
av ein heil buskap
;
ein gongs mjølking
;
jamfør
kveldsmål
(2)
Døme
kua mjølkar sju liter mjølk i målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt frå all fornuft
;
dumt
forslaget er heilt bak mål
gje godt mål
måle rikeleg
halde mål
vere stor nok eller bra nok
tekstane heldt ikkje mål
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
målet helgar/heilagar middelet
eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
målet er fullt
grensa er nådd
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
stå i mål
vere målvakt
ta mål av nokon
måle nokon med auga
;
mønstre
(1)
nokon
dei tok mål av kvarandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
setje seg føre
ho tok mål av seg til noko stort
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
utan mål og meining
utan plan og føremål
skrolle på mobilen utan mål og meining
vegen er målet
prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside
historie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
historia
‘etterrøking, gransking’
Tyding og bruk
utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
Døme
historia til jorda
;
historia til fiskane
(vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta
eller
ein avgrensa del av denne utviklinga
;
soge
(3)
Døme
studere historie
;
professor i historie
;
Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie
;
Noregs eldste historie
;
den første kvinnelege statsministeren i historia
som etterledd i ord som
bibelhistorie
byhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
mellomalderhistorie
språkhistorie
verdshistorie
livsløp, lagnad
Døme
ein får sjå historia hennar på teaterscena
verk, lærebok i
historie
(2)
skulefag, studium med
historie
(2)
som emne
;
soge
(3)
Døme
ha historie i andre timen
mindre forteljing
;
soge
(1)
;
jamfør
eventyr
(1)
og
skrøne
(
1
I)
Døme
fortelje ei god historie
;
grove historier
;
dikte opp ei fæl historie
(pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
Døme
stelle i stand ei farleg historie
;
det vart ei dyr historie
som etterledd i ord som
hjartehistorie
magehistorie
Faste uttrykk
gå over i historia
bli hugsa (for noko)
ta slutt, vere til ende
historias dom
måten noko blir vurdert av ettertida
historias skraphaug
stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
apartheid hamna på historias skraphaug
skape historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skrive historie
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
vere historie
ikkje finnast meir
;
vere forbi, forelda eller gammaldags
dette er no allereie historie
Artikkelside
form
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
form
;
frå
latin
Tyding og bruk
ytre avgrensing av ein ting
;
skapnad
,
fasong
,
utsjånad
,
kontur
Døme
rund form
;
forma på bordet
;
ha form som ein sylinder
måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte
;
utsjånad til eller variant av eit ord
Døme
ubunden form eintal
;
skrive bokmål med radikale former
som etterledd i ord som
a-form
bydeform
bøyingsform
dialektform
eineform
måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på
;
type, art, variant
Døme
stoffet finst i både fast og flytande form
;
varme er ei form for energi
;
ymse former for misbruk
;
skilnaden på form og innhald
som etterledd i ord som
energiform
livsform
rett måte å te seg eller opptre på
;
åtferdsnorm
,
stil
(1)
Døme
halde på formene
;
leggje vekt på ytre former
;
i verdige former
(god) fysisk tilstand
Døme
kome i form
;
i dårleg form
;
finne forma til VM
behaldar til å forme eller støype noko i
Døme
støype i form
;
eldfast form
som etterledd i ord som
kakeform
Faste uttrykk
i form av
som består av eller kjem til uttrykk som
betale i form av narkotika
;
finansieringa er komen i stand i form av eit lån
ta form
bli ferdig
;
utvikle seg
planane byrjar å ta form
;
det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form
ta form av
sjå ut eller ha eigenskapar som
;
kome til uttrykk gjennom
møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset
;
samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon
Artikkelside
bestikk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
bestikˊk
Opphav
frå
nederlandsk
‘oppstaking, avgrensing’
Tyding og bruk
(oppteikningar til) utrekning av posisjonen til eit skip
Døme
rekne bestikk
Artikkelside
kategorisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er utan atterhald eller avgrensing
;
absolutt
(
2
II
, 2)
,
fast
(4)
Døme
påstanden hennar er veldig kategorisk
brukt som adverb
ho avviste kategorisk at ho hadde ete sjokoladen
Artikkelside
fortauskant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kant eller avgrensing av fortau mot vegbane, sykkelsti
eller liknande
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100