Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

autoritet

substantiv hankjønn

Uttale

æutoriteˊt

Opphav

av latin auctoritas ‘gildskap, mynde’

Tyding og bruk

  1. makt til å bestemme grunna på fagleg innsikt
    Døme
    • ha stor autoritet;
    • bøye seg for autoriteten til nokon
  2. person eller institusjon med autoritet (1)
    Døme
    • vere ein av autoritetane på eit område

sjølvtryggleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere sikker på seg sjølv;
Døme
  • ho opptrer med sjølvtryggleik og naturleg autoritet

svak

adjektiv

Opphav

av lågtysk swak

Tyding og bruk

  1. som har liten styrke;
    Døme
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Døme
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Døme
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Døme
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Døme
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Døme
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Døme
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Døme
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte

makt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt makt, frå lågtysk; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre ei utvikling;
    sterk innverknad;
    Døme
    • kunnskap er makt;
    • ha makt over nokon;
    • ta makta i landet;
    • kome til makta;
    • det står ikkje i mi makt å hindre det
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Døme
    • ei nøytral makt;
    • gå i teneste hos ei framand makt
  3. kraft, styrke
    Døme
    • eg har inga makt i armane;
    • bruke makt for å opne døra;
    • ta i av all makt
  4. vald, tvang
    Døme
    • bruke makt for å oppnå noko;
    • eg tok frå henne lommeboka med makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturleg vesen
    Døme
    • gode og vonde makter

Faste uttrykk

  • få/ha nokon i si makt
    få eller ha råderett over noko eller nokon
    • musikaren fekk publikum i si makt;
    • ordføraren hadde tala i si makt
  • ha ordet i si makt
    vere god til å uttrykkje seg
  • setje makt bak noko
    tvinge fram noko
    • ha vilje til å setje makt bok krava
  • stå ved makt
    vere gyldig

banne

banna

verb

Opphav

norrønt banna, opphavleg ‘lyse i bann’; av bann

Tyding og bruk

uttrykkje sterke kjensler gjennom tabuord, ofte ord knytte til religion, kjønn osv.;
Døme
  • banne og sverje;
  • han bannar for mykje

Faste uttrykk

  • banne i kyrkja
    seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt
    • å seie dette høgt er å banne i kyrkja
  • banne på
    vere viss på
    • det kan du banne på

smaksdomar, smaksdommar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person med autoritet til å påverke andre med oppfatningar om kva som er godt og dårleg, særleg i kunst og litteratur
    Døme
    • litterære smaksdomarar
  2. person som har til oppgåve å døme om smaken på matvare eller drikkevare
    Døme
    • smaksdomarar testa fisken

banne i kyrkja

Tyding og bruk

seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt;
Sjå: banne
Døme
  • å seie dette høgt er å banne i kyrkja

ex cathedra

adverb

Uttale

eks kateˊdra

Opphav

frå latin ‘frå lærestolen’

Tyding og bruk

om fråsegn frå paven i lærespørsmål: med feilfri autoritet
Døme
  • tale ex cathedra

dekretere

dekretera

verb

Uttale

dekreteˊre

Tyding og bruk

påby eller avgjere med autoritet;

establishment

substantiv inkjekjønn

Uttale

estæbˊlisjment

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

nemning for dei institusjonane, klassene og kreftene som står for autoritet, tradisjon og status quo i eit samfunn
Døme
  • mange meiner avstanden mellom det politiske establishementet og folk flest er altfor stor