Nynorskordboka
autoritet
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein autoritet | autoriteten | autoritetar | autoritetane |
Uttale
æutoriteˊtOpphav
av latin auctoritas ‘gildskap, mynde’Tyding og bruk
- makt til å bestemme grunna på fagleg innsikt
Døme
- ha stor autoritet;
- bøye seg for autoriteten til nokon
- person eller institusjon med autoritet (1)
Døme
- vere ein av autoritetane på eit område