Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

assimilasjon

substantiv hankjønn

Uttale

asimilasjoˊn

Opphav

frå latin; jamfør assimilere

Tyding og bruk

  1. tilpassing eller omdanning til noko som allereie eksisterer;
  2. politisk driven eller sjølvdriven prosess der ei minoritetsgruppe blir meir lik ein majoritet
    Døme
    • assimilasjon og fornorskning av samane
  3. som faguttrykk i mellom anna språkvitskap, geologi, fysiologi, psykologi og botanikk: det å assimilere
    Døme
    • assimilasjonen av karbondioksid

dissimilere

dissimilera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: gjere to språklydar i same ord eller ytring (meir) ulike når dei er skilde av ein eller fleire mellomliggjande lydar;
  2. i fysiologi: bryte ned stoff i ein organisme

assimilering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å assimilere;

assimilatorisk

adjektiv

Uttale

asimilatoˊrisk

Tyding og bruk

som gjeld, skriv seg frå assimilasjon
Døme
  • assimilatoriske lydovergangar

vokalharmoni

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: assimilasjon (3) som verkar slik at vokalkvaliteten i avleiings- og bøyingsending rettar seg etter eller samsvarer med vokalkvalitet i stamme (1, 5) eller føregåande staving

assimilasjonsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til assimilasjon

assimilasjonspolitikk

substantiv hankjønn

Opphav

av assimilasjon

Tyding og bruk

politikk som blir ført med mål om å gjere ei minoritetsgruppe likare majoritetsbefolkninga