Avansert søk

81 treff

Nynorskordboka 81 oppslagsord

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg;
    • ho har trekt eit teppe over seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (1, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (2, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    1. stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    2. endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    3. opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    4. løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

vassvogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. vogn til å transportere vatn med
  2. vogn til vatning

Faste uttrykk

  • vere på vassvogna
    halde seg unna alkohol

postkusk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kusk på vogn som fraktar post;

trespann

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. vogn som har tre hestar, hundar eller andre trekkdyr spente føre
  2. i overført tyding: tre personar som er mykje saman
    Døme
    • ho jobbar i trespann med to gode vener;
    • heile skulegangen var dei tre eit samansveist trespann

trillevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vogn med små hjul
Døme
  • fylle opp trillevogna med varar

trillebår, trillebåre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita vogn eller kjerre med eitt hjul i den eine enden og to handtak i den andre
Døme
  • flytte jord og steiner med trillebår;
  • leggje sanda over i trillebåra

tralle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk trolley, av troll ‘svinge rundt, rulle’

Tyding og bruk

lita vogn eller kjerre med små hjul, særleg brukt til å frakte ting på
Døme
  • stable koffertane på ei tralle;
  • trille vaskemaskina ut av huset på ei tralle

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå

sledevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vogn der hjula kan bytast ut med meiar på vinterføre