Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
24 treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
asne
asna
verb
Vis bøying
Opphav
av
as
og
ase
(
1
I)
og
ase
(
2
II)
Tyding og bruk
renne, stime (hit og dit)
;
vimse
Artikkelside
vims
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vimse
Tyding og bruk
vimsete person
;
surrekopp
,
sosekopp
Døme
eg må åtvare deg om at eg er ein vims
Artikkelside
vimre
vimra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vimse
Tyding og bruk
gå blindt på
;
vimse
Døme
vimre rundt
skjelve
,
dirre
Døme
lufta vimra
Artikkelside
vime
2
II
vima
verb
kløyvd infinitiv:
vima
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
víma
‘vere ør’
;
truleg
samanheng
med
svime
(
2
II)
Tyding og bruk
fare hit og dit i ein ør eller forvirra tilstand
;
vimse
Døme
vime seg bort i skodda
;
ho vima rundt i gatene
Artikkelside
surring
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
surre
(
1
I)
Tyding og bruk
susande lyd
Døme
surring frå innsekt
det å steikje ved svak varme
Døme
surring av sopp
det å
rote
(
2
II
, 4)
eller
vimse
;
tulling
(
1
I
, 2)
Døme
etter mange år med surring kom prosjektet i hamn
Artikkelside
svime
2
II
svima
verb
Vis bøying
Opphav
av
svime
(
1
I)
Tyding og bruk
drive omkring
;
vimse omkring (i ørske)
Døme
eg berre gjekk og svima og fekk ikkje gjort noko
Faste uttrykk
svime av
miste medvitet
;
uvite
Artikkelside
skope
skopa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skopa
Tyding og bruk
fare av garde med hopp, kast og sprett
;
vimse av stad
Døme
denne kua skopar alltid føre dei andre
Faste uttrykk
skope seg
gå ikring med modige og utbydande, provoserande fakter
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
storleik, dimensjon
eller
mengd som er oppmerkt
eller
uttrykt i visse måleiningar
Døme
måla er oppgjevne i meter
;
innvendige mål på eit husvære
;
ta mål av nokon til klede
som etterledd i ord som
augemål
flatemål
minstemål
tverrmål
måleining
Døme
ohm er eit mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
måleining som er sett lik 1000
m
2
;
dekar
Døme
tomta er på 0,8 mål
reiskap til å måle med
som etterledd i ord som
lengdemål
litermål
metermål
mengd som svarer til eit målekar
Døme
bruke sju mål kaffi til ein liter vatn
;
eit toppa mål
i
matematikk
: storleik som går opp i ein annan utan rest
Døme
10 er største felles mål for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flodmål
magemål
merke eller område å skyte eller gå til åtak på
Døme
treffe målet
;
militære mål
område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
Døme
setje ballen i mål
skåring
Døme
skåre mål
;
Brann tapte kampen med eitt mål
linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
Døme
kome i mål på idealtid
;
leie frå start til mål
noko ein arbeider for, strever etter å oppnå
;
føremål, plan, meining
;
jamfør
målsetjing
Døme
setje seg eit mål
;
vere ved målet
;
målet orsakar måten
;
nå målet om full barnehagedekning
som etterledd i ord som
ynskjemål
stad ein vil nå fram til på ei reise
;
endepunkt
Døme
ei ferd mot ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
i ord som
sommarmål
åremål
måltid
Døme
ete tre mål om dagen
;
ete mellom måla
;
kome heim til måls
som etterledd i ord som
mellommål
mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr
eller
av ein heil buskap
;
ein gongs mjølking
;
jamfør
kveldsmål
(2)
Døme
kua mjølkar sju liter mjølk i målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt frå all fornuft
;
dumt
forslaget er heilt bak mål
gje godt mål
måle rikeleg
halde mål
vere stor nok eller bra nok
tekstane heldt ikkje mål
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
målet helgar/heilagar middelet
eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
målet er fullt
grensa er nådd
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
stå i mål
vere målvakt
ta mål av nokon
måle nokon med auga
;
mønstre
(1)
nokon
dei tok mål av kvarandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
setje seg føre
ho tok mål av seg til noko stort
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
utan mål og meining
utan plan og føremål
skrolle på mobilen utan mål og meining
vegen er målet
prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside
med
1
I
,
méd
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mið
;
jamfør
mid-
Tyding og bruk
kvart av to landemerke som ein kan dra ei
siktelinje
(1)
mellom til navigering
;
fiskeplass i skjeringspunktet mellom to siktelinjer
Døme
ta med i ein holme og ein fjelltopp
;
båten ligg i medet
;
vere komen i medet
som etterledd i ord som
fiskemed
i
overført tyding
: mål i livet
Døme
ha noko til med og merke
måte
(
1
I)
,
kunst
;
knep
Døme
det er eit med med det
Faste uttrykk
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
Artikkelside
koste
2
II
kosta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kost
(
1
I)
Tyding og bruk
feie, reinse med kost
;
fjerne støv
stryke hår med kost, børste
;
strigle
(
2
II)
vimse, flakse, renne, suse omkring
Faste uttrykk
gå så det kostar
gå svært bra eller hende i stort tempo
det gjekk så det kosta
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100