Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    1. det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    2. rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
  2. innsetje i geistleg embete
    Døme
    • bli vigd til prest
  3. bruke mykje tid og krefter på noko
    Døme
    • vie livet sitt til vitskapen
  4. gje merksemd til
    Døme
    • lokalavisa vigde mykje merksemd til denne hendinga
  5. Døme
    • dei vart vigde av presten

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    bli gravlagd på kyrkjegarden

bønedag, bønnedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • bots- og bønedag
    kyrkjeleg heilagdag vigd til syndsvedkjenning og bøn, i Noreg siste søndagen i oktober

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammalengelsk, frå latin christianus; av gresk Khristos ‘den salva, Kristus’

Tyding og bruk

  1. som vedkjenner seg til kristendomen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Døme
    • bli kristen;
    • ein kristen nasjon;
    • eit kriste menneske;
    • vere personleg kristen
  2. som gjeld kristendomen og dei kristne
    Døme
    • den kristne læra;
    • ein kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tida etter at kristendomen vart innført
  • kristen jord
    vigd jord

uinnvigd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er vigd
    Døme
    • uinnvigde biskopar
  2. som er uvitande om (noko som er kjent berre i visse krinsar);
    som ikkje er innvigd
    Døme
    • uinnvigde lesarar
    • brukt som substantiv:
      • sjargongen er uskjønleg for uinnvigde

bots- og bønedag

Tyding og bruk

kyrkjeleg heilagdag vigd til syndsvedkjenning og bøn, i Noreg siste søndagen i oktober;
Sjå: bønedag

kristen jord

Tyding og bruk

vigd jord;
Sjå: kristen

kultstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad som har vore vigd til gammal heidensk kult (1, 1)

johannittarorden, johannittorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: geistleg riddarorden frå krossferdtida vigd til Johannes døyparen;

andreasmess, andreasmesse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -mess

Tyding og bruk

katolsk høgtid 30. november vigd til apostelen Andreas