Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

kleis

adjektiv

Opphav

norrønt kleiss; samanheng med kleise (2

Tyding og bruk

  1. om person: som taler ugreitt, ureint;
    Døme
    • han er kleis
  2. om tale: utydeleg

haram

adjektiv

Opphav

frå arabisk ‘ureint, forbode’

Tyding og bruk

som er forbode etter islamsk lov og moral;
motsett halal

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. som har stor masse;
    Døme
    • ein tjukk stolpe;
    • ha tjukke fingrar;
    • låra har vorte tjukkare i det siste;
    • eg likar å vere litt tjukk
  2. med stor tjukn (1);
    med stort tverrmål
    Døme
    • isen er fleire meter tjukk;
    • huset har tjukke vegger;
    • lese ei tjukk bok;
    • støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
    • leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
    • ha tjukke briller
  3. som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras;
    • gå inn i tjukke skogen;
    • bu midt i tjukke byen;
    • det var tjukt med folk
  4. som er laga av grove og varme materiale
    Døme
    • kle på seg ei tjukk jakke;
    • pakke seg inn i eit tjukt teppe
  5. om væske: som flyt tungt;
    Døme
    • tjukk måling;
    • gjere sausen tjukk og god
  6. om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
    Døme
    • tjukk luft;
    • tjukk røyk;
    • skyene var tjukke og mørke
  7. om røyst: som skurrar eller læt ureint
    Døme
    • vere tjukk i mælet;
    • røysta vart tjukk av gråt
  8. om talemål: utprega, folkeleg (2)
    Døme
    • prate eit tjukt sognemål;
    • ha ein tjukk aksent
  9. om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta

skitvatn, skittvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vatn (1) som er møkete eller ureint
Døme
  • vaskebytta var full av skitvatn

trav, tråv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gangart der motsett frambein og bakbein blir løfta frå bakken samstundes
    Døme
    • ri i trav;
    • ein hest i fullt trav
  2. i overført tyding: løping, springing
    Døme
    • barna sette i trav nedetter vegen

Faste uttrykk

  • ureint trav
    1. brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
      • bli diskvalifisert for ureint trav
    2. ureieleg verksemd;
      ureglementert eller skite spel
      • ha mistanke om ureint trav i saka

rakkar

substantiv hankjønn

Opphav

av rakke (3

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid;
    hjelpar for bøddel (1)
  2. dårleg kar;
    Døme
    • din rakkar!
  3. i bunden form eintal, brukt som kraftuttrykk: fanden (1
    Døme
    • gje rakkaren;
    • visst for rakkaren!

Faste uttrykk

  • fy til rakkaren
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til rakkaren, vi er gode!

urein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ureine hender;
    • ureine koppar;
    • eg liker ikkje å symje i ureint vatn
  2. ujamn, uklar, grumsete;
    oppblanda;
    iblanda feil
    Døme
    • ureine fargar;
    • urein sikt;
    • ureint vêr;
    • urein uttale;
    • ein urein tone
    • brukt som adverb:
      • syngje ureint
  3. ikkje rett;
    ureglementert, ulovleg;
    sjofel
    Døme
    • bruke ureine metodar
  4. usømeleg, syndig
    Døme
    • ha ureine tankar;
    • leve eit ureint liv
  5. i religion: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
    Døme
    • urein mat;
    • ureine dyr;
    • ureine ånder;
    • dei kastelause vart rekna for å vere ureine

Faste uttrykk

  • ureint farvatn
    1. sjøveg (1) med mange skjer
    2. uoversiktleg og vanskeleg stode
      • økonomien var på veg inn i ureint farvatn
  • ureint trav
    1. brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
      • bli diskvalifisert for ureint trav
    2. ureieleg verksemd;
      ureglementert eller skite spel
      • ha mistanke om ureint trav i saka

reinske

reinska

verb

Opphav

av reinse

Tyding og bruk

  1. fjerne noko som er ureint;
    gjere grundig rein;
    Døme
    • reinske neglene;
    • han har reinska potetene;
    • eg måtte reinske halsen før eg kunne seie noko
  2. Døme
    • reinske lommene;
    • dei reinskar garna for fisk;
    • fuglane har reinska morelltreet for bær

Faste uttrykk

  • reinske opp
    rydde opp
    • reinske opp på havbotnen;
    • dei reinska opp i partiet
  • reinske ut
    fjerne
    • reinske ut uynskte element

farvatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk

Tyding og bruk

Døme
  • trongt farvatn;
  • fiske i fjerne farvatn;
  • farvatnet er klart

Faste uttrykk

  • ureint farvatn
    1. sjøveg (1) med mange skjer
    2. uoversiktleg og vanskeleg stode
      • økonomien var på veg inn i ureint farvatn
  • vere i farvatnet
    vere i nærleiken;
    vere i kjømda
    • venene våre er i farvatnet

ureint farvatn

Tyding og bruk

Sjå: farvatn, urein
  1. sjøveg (1) med mange skjer
  2. uoversiktleg og vanskeleg stode
    Døme
    • økonomien var på veg inn i ureint farvatn