Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
9 treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
tugge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tugga
;
samanheng
med
tyggje
(
2
II)
Tyding og bruk
matmengd som ein tygg på
;
munnfull
,
bit
(
2
II
, 1)
Døme
tugga veks i munnen
;
ta nokre store tugger
floke, klase
Døme
ei tugge med søppel
Artikkelside
tyggje
2
II
,
tygge
2
II
tyggja, tygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tyggja, tyggva
Tyding og bruk
knuse og elte (mat) med tennene
Døme
sitje og
tyggje
;
tyggje
maten godt
;
ho tygg tyggjegummi
;
han togg på eit strå
Faste uttrykk
sjå ut som ein er toggen og spytta ut att
sjå svært medteken ut
tyggje på
tenkje over
;
tenkje på
eg vil
tyggje
på forslaget
;
der fekk du noko å
tyggje
på
Artikkelside
drøv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
føde
(
1
I)
ein gulpar opp og tygg fleire gonger etter at ho er svelgd ned
;
jamfør
drøvtyggjar
Faste uttrykk
tyggje drøv
gulpe opp og tyggje
føde
(
1
I)
fleire gonger
;
jorte
(1)
,
drøvtyggje
(1)
kua står og tygg drøv
tyggje drøv på
ta opp att ei sak eller eit emne gong på gong
;
stadig halde fram med å tenkje på eller snakke om noko som er avslutta
;
drøvtyggje
(2)
tyggje drøv på dei same gamle argumenta
;
no har vi togge drøv på dette temaet lenge nok
Artikkelside
tyggjemuskel
,
tyggemuskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
muskel i kjeven brukt når ein tygg
eller
bit
Artikkelside
tyggje drøv
Tyding og bruk
gulpe opp og tyggje
føde
(
1
I)
fleire gonger
;
jorte
(1)
,
drøvtyggje
(1)
;
Sjå:
drøv
Døme
kua står og tygg drøv
Artikkelside
medan
,
med
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
meðan
, opphavleg ‘med det at’
,
av
med
(
2
II)
og
den
;
samanheng
med
mens
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna
;
samstundes som, på den tida
;
så lenge som
;
mens
(
2
II
, 1)
Døme
ho les
medan
ho et
;
medan
graset gror, døyr kua
;
kom deg heim
medan
det er lyst
;
du må teie
medan
du tygg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer (meir
eller
mindre skarp) motsetning:
Døme
medan vi ikkje har mat, et dei som kongar
;
han er lys,
medan
ho er mørk
;
Åse vart nest best i skirennet,
medan
systera kom inn som nummer sju
Artikkelside
betel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
portugisisk
frå det sørindiske språket malayalam
Tyding og bruk
nytingsmiddel av
betelnøtt
som ein tygg, hovudsakleg brukt i Sør- og Søraust-Asia
Artikkelside
drøvtyggjar
,
drøvtyggar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
drøv
Tyding og bruk
klauvdyr
som
tygg drøv
;
jortar
Døme
gras som drøvtyggjarar kan ete
;
storfe og andre drøvtyggjarar
Artikkelside
krønsj
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av engelsk
crunch
Tyding og bruk
sprø konsistens som knasar når ein tygg
Døme
kjeksbitane gjev litt krønsj til isen
Artikkelside