Nynorskordboka
drøvtyggje, drøvtygge
drøvtyggja, drøvtygga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drøvtyggaå drøvtygge | drøvtygg | drøvtogg | har drøvtogge | drøvtygg! |
| å drøvtyggjaå drøvtyggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| drøvtoggen + substantiv | drøvtogge + substantiv | den/det drøvtogne + substantiv | drøvtogne + substantiv | drøvtyggande |
| drøvtyggjande | ||||
Tyding og bruk
- gulpe opp og tyggje føde (1 fleire gonger;
- ta opp ei sak eller eit emne gong på gong;stadig tenkje på eller snakke om noko som er avslutta;