Avansert søk

47 treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

pram

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prámr; frå tsjekkisk

Tyding og bruk

  1. gruntgåande robåt med nesten flat botn utan kjøl og med tverr akterende;
  2. flatbotna, ope lastefartøy;

trump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med trampe (2

Tyding og bruk

  1. egen og tverr person;
    Døme
    • han var ein skikkeleg trump
  2. stor, tung og stiv skapning
  3. farge i kortspel som blir gjeven ein større verdi enn dei andre fargene;
    Døme
    • leggje ein trump
  4. avgjerande argument eller liknande som gjer at ein vinn;
    Døme
    • ha ein trump i bakhand;
    • opposisjonen sat med trumpen

snuppeleg

adjektiv

Tyding og bruk

knapp, stutt;
avkorta, tverr

snubbete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit snubbete svar

trumpete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ei trumpete mine

trumpen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ho blir stadig meir trumpen

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    1. gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    2. slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang

keikete

adjektiv

Opphav

jamfør keik (1

Tyding og bruk

  1. om person: vrang (5);
    Døme
    • vere tverr og keikete

nuv 2

adjektiv

Opphav

av nuv (1

Tyding og bruk

tverken

adjektiv

Tyding og bruk