Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
109 treff

Nynorskordboka 109 oppslagsord

vassgro

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gro (2; same opphav som groe

Tyding og bruk

vassplante med avlange blad og små, kvite blomstrar i ein høg topp;
Alisma plantago-aquatica
Artikkelside

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: heidensk offerstad;
    gudshus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
  3. Døme
    • heile horga
  4. Døme
    • snakke bort i horg og hei(m)
Artikkelside

super

adjektiv

Opphav

jamfør super-

Tyding og bruk

svært bra;
Døme
  • dei har eit supert hus;
  • eit supert opplegg;
  • fleire supre modellar
Artikkelside

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    1. bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    2. te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine
Artikkelside

snøforhold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilstand av snø med tanke på mengd, kvalitet og om han blir liggjande;
Døme
  • laussnøen gav perfekte snøforhold;
  • snøforholda i alpinbakkane er tipp topp
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    1. utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    2. utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    3. feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

stivpynta

adjektiv

Tyding og bruk

svært staseleg kledd;
pynta frå topp til tå
Døme
  • ein fest med stivpynta gjester
Artikkelside

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som topp (2: tyding 2 på grunn av hanekammen

Tyding og bruk

  1. ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore);
    spiss, tipp
    Døme
    • støvlar med jarnslegen tupp

Faste uttrykk

  • på tuppane
    spent på utfallet frå ei hending;
    vaken, ivrig
    • på tuppane av forkaving
Artikkelside

tupé, tupe

substantiv hankjønn

Uttale

tupeˊ

Opphav

av fransk toupet ‘hårdott’; samanheng med topp (2

Tyding og bruk

  1. kunstig hår som dekkjer den skallete delen av issen og fremste del av hovudet;
    halv parykk
  2. tupert frisyre
Artikkelside

tunrapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante i grasfamilien med lysegrøn topp;
Poa annua
Artikkelside