Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

vakuum

substantiv inkjekjønn

Uttale

va´kum

Opphav

frå latin, av vacuus ‘tom’

Tyding og bruk

  1. lufttomt rom;
    rom (i behaldar) med lågt lufttrykk;
    Døme
    • bruke varm luft for å skape vakuum;
    • skinka var pakka i vakuum
  2. i overført tyding: overgang mellom to fasar der det ikkje skjer noko;
    tomrom
    Døme
    • eit åndeleg vakuum;
    • politikken blir ikkje utforma i eit vakuum;
    • artisten var ikkje førebudd på det vakuumet som oppstod etter turneen

tomrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rom eller plass som det ikkje er nokon eller noko i eller på, eller som ikkje er fylt eller utnytta
    Døme
    • eit tomrom innmed veggen;
    • eit tomrom i benkerada
  2. Døme
    • tanken blir hengande i eit tomrom;
    • det er mange tomrom i teksta
  3. plass det er vanskeleg å fylle;
    Døme
    • det vart eit tomrom da mor døydde

utfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fylle eit tomrom, ei opning, eit hol eller liknande;
    noko som fyller ut eit tomrom, ei opning eller liknande
    Døme
    • utfyllingane skal utvide hamna
  2. det å skrive i dei tomme felta på eit skjema eller liknande;
    Døme
    • utfylling av blankettar
  3. det å gjere noko meir fullstendig;
  4. i grammatikk: setningsledd som eit anna setningsledd krev for at setninga skal vere velforma
    Døme
    • verbet krev ei utfylling

luke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lem, lita dør til å stengje ei opning med
  2. opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
    Døme
    • sitje i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. Døme
    • parkere i ei luke;
    • løparen fekk ei luke til resten av feltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
    2. få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengane da ho flytta heimanfrå
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  3. Døme
    • det var berre hole frasar
  4. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand

hol 2, hòl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hol

Tyding og bruk

  1. opning eller rivne tvers gjennom noko
    Døme
    • slå hol i veggen;
    • ha hol i sokkane;
    • krype gjennom eit hol i gjerdet;
    • ha hol i øyra
  2. Døme
    • ha hol i kunnskapane
  3. mindre søkk, grop (1
    Døme
    • grave hol i jorda;
    • eit stort hol i vegen;
    • ha hol i tennene
  4. celle (1) til å sperre nokon inne i;
    Døme
    • kome i holet
  5. trongt, mørkt og usselt rom;
    utriveleg stad
    Døme
    • bu i eit hol;
    • eit avsidesliggjande hol

Faste uttrykk

  • få hol på
    endeleg få opna eller løyst (noko);
    få has på
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • stikke hol på
    få tak i innhaldet;
    la innhaldet strøyme fritt
    • stikke hol på byllen
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • ta hol på
    1. opne og begynne å bruke av
      • ta hol på chipsposen
    2. nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)

gape

gapa

verb
kløyvd infinitiv: gapa

Opphav

norrønt gapa

Tyding og bruk

  1. opne munnen;
    ha munnen vidopen
    Døme
    • gap opp!
    • krokodilla gapte høgt
  2. glo dumt eller forundra (med open munn);
    Døme
    • ho vart berre ståande og gape
  3. rope, skråle;
    skravle;
    skjemte
    Døme
    • ho gapa og lo
  4. stå open;
    glipe mykje
    Døme
    • såret gapte
    • brukt som adjektiv
      • eit gapande sår;
      • eit gapande hol i skroget;
      • late etter seg eit gapande tomrom

Faste uttrykk

  • gape over
    1. ta inn i munnen
      • gape over brødskiva
    2. prøve å rå med
      • gape over for mykje

luftrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. luftfylt tomrom, til dømes i ein vegg
  2. luftområde over land- og sjøterritorium;

lakune

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin lacuna ‘hol, grop’; same opphav som lagune

Tyding og bruk

manglande del, særleg i ein tekst;
tomrom
Døme
  • eit handskrift med store lakuner