Avansert søk

39 treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • du må bruke grovare sandpapir;
    • kjøpe det grøvste brødet;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

-eri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk -erie, opphavleg samansmelting av gresk -ia og latin -arius; jamfør -ar (2

Tyding og bruk

  1. suffiks som lagar substantiv av verb;
    i ord som fiskeri og frieri
  2. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nedsetjande nemningar for verksemd;
  3. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nemningar for (staden for) ei verksemd;
    i ord som bakeri, garveri og høvleri

reisetrygding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trygding som skal dekkje utgifter som oppstår på reise i samband med sjukdom, tjuveri eller andre uhell;
Døme
  • reisetrygdinga dekte sjukehusopphaldet

reiseforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsikring (3) som skal dekkje utgifter som oppstår på reise i samband med sjukdom, tjuveri eller andre uhell;
Døme
  • reiseforsikringa dekte sjukehusopphaldet

usikra

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er festa eller bunden fast under transport;
    Døme
    • køyre med usikra last;
    • ha usikra gjenstandar på lasteplanet
  2. om våpen: som ikkje har på sikringa (1
    Døme
    • våpenet var usikra da ulykka skjedde;
    • eit usikra gevær
  3. som ikkje er tilstrekkeleg sperra av eller inngjerda
    Døme
    • ein usikra byggjeplass;
    • falle ned i ein usikra brønn
  4. som ikkje er tilstrekkeleg verna mot ulovleg bruk, tjuveri eller innbrot
    Døme
    • ein usikra server
  5. som ikkje har sikkerheit i pant (2, 1)
    Døme
    • usikra gjeld;
    • ta opp eit usikra lån

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk, av engelsk slang ‘lure, snyte’

Tyding og bruk

tjuveri av frukt frå hagar
Døme
  • gå på slang

epleslang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tjuveri av eple frå epletre i private hagar;
jamfør slang (1
Døme
  • gå på epleslang

tjuveriforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsikring (3) som gjev rett til erstaning for skade og tap etter tjuveri

stuld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stuldr; av stele (2

Tyding og bruk