Nynorskordboka
trygding
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei trygding | trygdinga | trygdingar | trygdingane |
Tyding og bruk
ordning der ein kunde betaler inn regelfaste summar til eit trygdelag mot å få ei avtalt utbetaling som vederlag i visse framtidige tilfelle, til dømes ved skade, ulykke, dødsfall, alderdom eller anna;
Døme
- trygding av innbu
- som etterledd i ord som
- branntrygding
- livstrygding
- ulykkestrygding