Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

seise 1

seisa

verb

Opphav

kanskje samanheng med sveipe og sveive eller med seise (2

Tyding og bruk

slå til;
klemme, drive
Døme
  • seise til nokon
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    1. kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    2. rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    1. setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    2. pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: fara

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
    1. gå seg bort
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

pakke 2

pakka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sveipe i papir eller leggje i eske, kasse eller liknande;
    Døme
    • pakke gåver i gråpapir
  2. leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom eller liknande;
    fylle behaldar med ting for transport
    Døme
    • pakke i esker;
    • skund deg å pakke;
    • pakke sekken;
    • dei pakka bilen og køyrde til fjells
  3. presse saman;
    gjere tettare
    Døme
    • eit godt pakka lag av pukk

Faste uttrykk

  • pakke i hop
    1. samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande;
      rydde og leggje bort
      • pakke i hop sakene sine
    2. avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
  • pakke inn
    1. leggje omslag omkring
      • ho pakkar inn gåva
    2. gjere bodskap utydeleg;
      tilsløre
      • pakke inn orda sine i bomull
  • pakke ned
    leggje utstyr ned i esker eller liknande, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterkleda
  • pakke opp
    åpne (ei pakke)
    • ho pakka opp gåva
  • pakke saman
    1. samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    2. avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • pakke seg
    1. samle seg til ein tett masse
      • snøen pakkar seg
    2. med retningsadverb: ha seg unna;
      kome seg bort
      • pakk deg ut herfrå!
      • dei fekk ordre om å pakke seg bort
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller liknande;
    tømme for bagasje eller lagra ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    om kvarandre
    • omgrepa vart brukte om einannan
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    samanblanda;
    hulter til bulter;
    om einannan
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året
Artikkelside

hypje 2

hypja

verb
kløyvd infinitiv: hypja

Opphav

av hypje (1

Tyding og bruk

  1. sveipe, kle lausleg
    Døme
    • hypje trøya på seg
  2. arbeide slurve
    Døme
    • hypje det frå seg

Faste uttrykk

  • hypje på seg
    trive på seg litt klede (i hast)
Artikkelside

hemse 2

hemsa

verb

Opphav

samanheng med hamse (1

Tyding og bruk

  1. sveipe lausleg inn, hamse
    Døme
    • hemse seg til eller hemse på seg – slengje kleda på seg i hast

Faste uttrykk

  • hemse seg
    samle seg, ordne seg, få skikk på seg
Artikkelside

balle 2

balla

verb

Opphav

norrønt balla; av ball (1

Tyding og bruk

  1. klemme (saman) i ein ball
    Døme
    • balle kleda saman
  2. vikle (1, sveipe (2), pakke (2, 1) noko rundt noko anna
    Døme
    • balle vara inn i eit papir;
    • balle ullteppet godt kring seg
  3. Døme
    • dei balla det til for seg sjølve

Faste uttrykk

  • balle på seg
    vekse (1), auke, stige
    • problema berre balla på seg
Artikkelside

vave

vava

verb
kløyvd infinitiv: vava

Opphav

samanheng med veve

Tyding og bruk

  1. sveipe eller surre rundt noko
    Døme
    • vave handa inn i klutar
  2. vase, tøve, tøyse
Artikkelside

sveise 1

sveisa

verb

Opphav

av sveipe og sveive

Tyding og bruk

  1. kaste, slengje eller slå med ein kraftig sving
    Døme
    • sveise til nokon
  2. gå med svingande rørsler
    Døme
    • ho kom sveisande
Artikkelside