Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
steikjefeitt
,
steikefeitt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
feitt som renn av kjøt eller fisk under
steiking
feitt til å steikje noko i
Artikkelside
arm
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
armr
;
i
tyding
3 frå
tysk
Tyding og bruk
ulykkeleg
;
stakkars
Døme
eg arme, syndige menneske!
veik
(
2
II)
,
kraftlaus
Døme
arm etter sjukdomen
fattig
Døme
arm som ei kyrkjerotte
Faste uttrykk
arme riddarar
loffskiver som er duppa i egg og mjølk før steiking
ikkje vite si arme råd
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
speke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spekje
Faste uttrykk
i speke
om fisk, kjøt: så mykje salta eller tørka at det kan etast utan koking eller steiking
silda var i speke
;
hakka kjøt som er salta og i speke
Artikkelside
salt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
salt
;
samanheng
med
latin
sal
Tyding og bruk
kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet
;
natriumklorid
,
koksalt
Døme
vinne ut salt av sjøvatn
;
setje til salt før steiking
;
strø salt over agurken
kjemisk sambinding bygd opp av
ion
Døme
basiske salt
;
sure salt
Faste uttrykk
ikkje ha/tene til salt i maten
vere svært fattig, tene svært dårleg
eg hadde ikkje til salt i maten
;
dei tener ikkje til salt i maten
saltet på jorda
(etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
strø salt i såret
gjere vondt verre
ta med ei klype salt
ikkje rekne for bokstavleg sanning
vege salt
leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre
Artikkelside
pensle
pensla
verb
Vis bøying
Opphav
av
pensel
Tyding og bruk
stryke med pensel
Døme
pensle rundstykka med vatn før steiking
Faste uttrykk
pensle ut
skildre detaljert
;
tvære ut
ho penslar ut dei dramatiske høgdepunkta
Artikkelside
kake
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kǫkukorn
‘lita kake’
Tyding og bruk
finare bakverk av deig
Døme
servere kaffi og kaker
;
tørre kaker
;
bake kake til kaffien
som etterledd i ord som
blautkake
formkake
småkake
brød
(1)
steikt i omn
Døme
ete kaka utan pålegg
masse eller deig forma som klump
eller
skive (til steiking
eller
koking)
som etterledd i ord som
kjøtkake
fiskekake
storkna klump
som etterledd i ord som
blodkake
morkake
kukake
Faste uttrykk
ein del av kaka
ein del av det som er å få tak i
;
ein del av utbytet
forfattaren vil endre kontrakten med forlaget slik at han får ein større del av kaka
mjøle si eiga kake
syte for føremoner for seg sjølv
ta kaka
vinne,
toppe
(
3
III
, 1)
det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside
tebriks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rundstykke av gjærdeig, kjevla ut og bretta og pynta med valmuefrø før steiking
Artikkelside
tebrødstong
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
langt og smalt stykke bakverk som skal skjerast opp i mindre bitar etter steiking
;
jamfør
stong
(5)
Artikkelside
stuffing
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
støfˊfing
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
farse
(1)
som ein fyller i kalkun, kylling eller liknande før steiking
Artikkelside
åkost
,
åkoste
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ákast
;
;
etterleddet kanskje av
norrønt
kǫstr ‘dunge’
Tyding og bruk
jamning
(
1
I
, 2)
til dømes
i suppe
røre
(
1
I
, 1)
(av mjøl, mjølk, fløyte og anna) til å steikje ymse slags kaker av,
til dømes
pannekaker og vaflar
røre (av fint byggmjøl, rømme og mjølk) til å ha på
skrivabrød
og som ein teiknar mønster i før steiking
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100