Avansert søk

95 treff

Nynorskordboka 95 oppslagsord

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. (tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. laga eller rydda opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  4. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre éin veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  5. Døme
    • ha lang veg heim
  6. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  7. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  8. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil;
    i ord som kledeveg og matveg
  9. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    1. av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    2. utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    1. på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    2. brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha noko mot å gjere noko;
    ikkje ha motførestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra;
    • ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
    • det er ikkje av vegen med litt samarbeid
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    1. på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringde
    2. i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    1. drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    2. fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

nærme seg

Tyding og bruk

Sjå: nærme
  1. kome nærmare
    Døme
    • nærme seg pensjonsalderen;
    • uvêret nærma seg faretruande;
    • båten nærmar seg land;
    • det nærmar seg slutten på ferien
  2. grense til;
    likne på
    Døme
    • dette nærmar seg svindel

syngje, synge

syngja, synga

verb

Opphav

norrønt syngja, syngva

Tyding og bruk

  1. lage tonar med røysta, særleg slik at dei blir til ein melodi med ord
    Døme
    • syngje ein song;
    • dei syng i eit kor;
    • alle song med;
    • dei syng falskt;
    • ho har gått og sunge i mange år;
    • eg går og syng på ei lita vise;
    • vi skal syngje jula inn
  2. lage lydar som minner om song
    Døme
    • fuglane song;
    • grashoppene song i enga;
    • eg synest nordlendingane syng slik når dei snakkar
  3. Døme
    • det song i stålet når hamaren trefte
  4. Døme
    • bekken song i sommarkvelden;
    • det suste og song for øyra
  5. Døme
    • diktaren syng om naturen

Faste uttrykk

  • syngje føre
    leie songen
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
  • syngje ut
    seie det ein verkeleg meiner
  • så det syng
    så kraftig at gjev lyd
    • han slo i bordet så det song;
    • laget taper så det syng

potetprest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: prest som arbeidde for at folk skulle dyrke poteter i Noreg på slutten av 1700-talet
Døme
  • han var ein ekte potetprest som såg folkeopplysning som ei av sine viktigaste oppgåver

status

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. posisjon i høve til eit system, ei gruppe eller ei rangfølgje;
    rang, stilling
    Døme
    • ha høg diplomatisk status;
    • få status som sjølvstendig stat;
    • endringar i ekteskapleg status
  2. Døme
    • eit yrke som gjev status
  3. oversyn over ei stode eller ein situasjon
    Døme
    • kva er status no?
  4. oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten eller byrjinga av ein rekneskapsbolk

Faste uttrykk

  • gjere opp status
    1. utarbeide ein endeleg rekneskap (1)
      • gjere opp status ved årsskiftet
    2. skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
      • bli 40 år og gjere opp status i livet

whig

substantiv hankjønn

Uttale

vigg

Opphav

engelsk forkorting av whiggamore, skotsk whiggamaire, kanskje av whig ‘drive (hardt) fram’ og mare ‘hest’ utnamn på skotsk presbyterianar på 1600-talet

Tyding og bruk

  1. frå slutten av 1600-talet: (medlem av) politisk parti i England
  2. i tida 1820–1860: medlem av politisk parti i USA

vårast

verb

Opphav

norrønt várast

Tyding og bruk

bli vår;
syne teikn på at vinteren er over eller går mot slutten
Døme
  • det vårast først på solsida

romantikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. straumdrag i åndslivet i Europa frå slutten av 1700-talet til midten av 1800-talet, der ein legg vekt på kjensler, fantasi og fri utfalding for individet og viser sterk interesse for det nasjonale og folkelege
  2. idyllisk kjærleik;
    Døme
    • det oppstod raskt romantikk mellom dei

sufflere

sufflera

verb

Opphav

frå fransk; av latin ‘blåse’

Tyding og bruk

  1. hjelpe skodespelarar med å hugse replikkar ved å kviskre dei
    Døme
    • under premieren måtte ho sufflere skodespelaren fleire gonger
  2. i overført tyding: kome med supplerande kommentarar eller innspel i ein samtale eller liknande
    Døme
    • rådgjevaren sufflerte ministeren mot slutten av intervjuet

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Døme
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Døme
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Døme
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Døme
    • de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    1. brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    2. brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt