Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

gurmen

adjektiv

køyre på sleip

Tyding og bruk

dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden og den andre slepande langs bakken;
Sjå: sleip

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schliesch

Tyding og bruk

  1. bjelke eller planke brukt til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
  2. hengande hylle på ei skipsside til å kaste fisk på

slimål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. langstrekt fisk som kan produsere store mengder slim (1);
    Myxine glutinosa
  2. i overført tyding: sleip (2, 3) person

slepe 2

slepa

verb
kløyvd infinitiv: slepa

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sleip (2

Tyding og bruk

  1. hale etter seg;
    Døme
    • slepe ein tømmerstokk;
    • eg slepte med meg alle handleposane heim;
    • han sleper eine foten etter seg;
    • dei måtte slepe ungane i seng
  2. Døme
    • slepe ein bil
  3. arbeide hardt;
    Døme
    • slepe og slite heile livet
  4. røre seg langsamt;
    Døme
    • ho slepte seg opp trappene;
    • timane slepte seg av stad

sleive

sleiva

verb

Opphav

kanskje samanheng med sleip (2

Tyding og bruk

  1. røre seg klossete, uvyrdent eller ukontrollert
    Døme
    • ho gjekk og sleiva i altfor store sko;
    • han sleiva ballen ut over sidelinja
  2. arbeide eller tale uvyrdent;
    Døme
    • sleive i veg

Faste uttrykk

  • sleive bort i/borti noko
    tilfeldig kome borti noko
    • han mista styringa og sleiva bort i ein annan bil;
    • spelaren sleivar borti ballen
  • sleive og gå
    drive på utan styring;
    gå sin skeive gang

sleipe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lag eller vedheng som gjer at noko blir sleipt;
  2. i fleirtal: blaute, slimete vokstrar, særleg i vatn

sleip 2

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Tyding og bruk

  1. som har ei fuktig oveflate det er vanskeleg å få feste på;
    Døme
    • grusvegen var sleip etter regnet
  2. Døme
    • fisken var sleip og glapp ut av hendene
  3. som er slu og utspekulert;
    Døme
    • han var ein sleip fyr ein ikkje kunne stole på
    • brukt som adverb:
      • det var sleipt gjort

sleip 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sleip (2

Tyding og bruk

  1. særleg brukt i fleirtal: glatte stokkar eller trestammer til underlag for noko som skal slepast fram;
  2. bjelke, planke eller liknande til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
  3. noko som blir brukt til å slepe noko på

Faste uttrykk

  • køyre på sleip
    dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden og den andre slepande langs bakken

faen 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen