Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
169 treff
Nynorskordboka
169
oppslagsord
tamfugl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fugl som er tamd eller blir halden i fangenskap til nytte eller selskap for menneske
;
til skilnad frå
villfugl
Døme
kalkunar finst både som tamfugl og villfugl
Artikkelside
vinne
3
III
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnande
Tyding og bruk
sigre
(1)
(i kamp, konkurranse, val
eller liknande
)
;
oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
Døme
dei har vunne slaget
;
krigen er vunnen
;
vinne i ei idrettstevling
;
han vann over konkurrentane
;
ho har vunne rettssaka
;
eg vann førstepremien
;
eg vinn aldri i tipping
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Døme
dei vann ære og makt
;
vinne vener
;
dei vinn godhug frå alle
;
partiet har vunne att tilliten
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
;
vinne tilslutning for ei sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(
2
II
, 1)
Døme
arbeide alt ein vinn
ha tid til
;
rekke
(
3
III
, 2)
Døme
eg vinn ikkje med alt arbeidet
kome seg, bli betre
Døme
utdanninga har vunne på dei nye tiltaka
onne
,
vinne
(
2
II)
Faste uttrykk
vinn eller forsvinn
situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val
eller liknande
)
kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne fram med ideane sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli betre
;
kome seg
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
vinne ut
få fram eller framstille
;
utvinne
vinne ut malm
;
store selskap som vinn ut olje
Artikkelside
dårleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dáligr
Tyding og bruk
om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral
;
ikkje frisk
Døme
ha
dårleg
hjarte
;
vere
dårleg
i magen
;
ha
dårleg
syn
;
kjenne seg
dårlegare
enn i går
;
ho er dårleg til beins
brukt som
adverb
det står
dårleg
til med pasienten
lite tenleg
;
mangelfull, ring
Døme
dårleg
reiskap
;
dårleg skiføre
;
gjere
dårleg
arbeid
;
drikke dårleg kaffi
;
snakke
dårleg
norsk
brukt som adverb
høyre
dårleg
lite flink
;
udugeleg
Døme
ein
dårleg
elev
;
den dårlegaste målvakta eg har sett
;
vere
dårleg
til å lese
som ikkje strekk til
;
ikkje nok
;
knapp
Døme
dårleg løn
;
dårlege avlingar
;
den dårlegaste fangsten på lenge
;
det er
dårleg
med bær
;
dei har dårleg tid
som er til ulempe for nokon
Døme
dårleg vêr
;
leve i
dårlege
kår
;
det var dårlege tider
som vekkjer vonde kjensler
Døme
ha dårleg samvit
;
vere i
dårleg
humør
(moralsk) mindreverdig, forkasteleg
Døme
kome i
dårleg
selskap
;
vere dårlege foreldre
;
ein dårleg vits
brukt som adverb
det er
dårleg
gjort
Artikkelside
mobilselskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
selskap
(4)
som driv med
mobiltelefoni
og liknande
Døme
eit internasjonalt mobilselskap
;
byte mobilselskap
Artikkelside
selskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, av
selle
‘kamerat’,
opphavleg
‘samling av kameratar’
;
jamfør
norrønt
selskapr
Tyding og bruk
omgang
(
2
II
, 1)
,
samvære
(1)
Døme
eg såg han i selskap med ein framand mann
;
kan du halde meg med selskap ei stund?
eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap
;
han fekk seg hund for selskaps skuld
sosial samkome
;
gjestebod
,
fest
(
3
III
, 2)
Døme
skal du ha selskap på bursdagen din?
vi er bedne i selskap neste helg
som etterledd i ord som
barneselskap
cocktailselskap
juleselskap
samling av folk
;
gruppe av menneske
Døme
selskapet sit til bords no
som etterledd i ord som
reiseselskap
økonomisk verksemd
som etterledd i ord som
aksjeselskap
dotterselskap
IT-selskap
samskipnad med eit visst føremål
;
lag
(6)
Døme
eit vitskapleg selskap
som etterledd i ord som
misjonsselskap
skogselskap
Faste uttrykk
det gode selskap
den fornemme og kultiverte delen av samfunnet
;
ei leiande gruppe
etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside
gjestelag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gjestebod
,
selskap
(2)
Artikkelside
gjestebod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gestaboð
Tyding og bruk
større lag, selskap, gilde
Døme
bryllaup og andre gjestebod
;
vere i gjestebod
;
be til gjestebod
;
halde gjestebod
Artikkelside
usikker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan vere
eller
bli farleg
;
utrygg
,
risikabel
Døme
usikker is
;
stoda er usikker
;
usikkert vêr
som ein ikkje kan vite noko om
;
som ein ikkje kan vite heilt sikkert
;
uviss
(2)
Døme
bransjen har ei usikker framtid
;
det er usikkert korleis det går
dårleg fundert
;
upåliteleg
Døme
det er eit usikkert grunnlag å byggje på
;
lansere ein svært usikker teori
som har låg sjølvtillit
;
rådvill
Døme
kjenne seg usikker
;
bli usikker i selskap med framande
;
ein usikker tenåring
;
vere usikker i den nye rolla
som tyder på at ein er
usikker
(4)
;
ustø
, vaklande,
famlande
Døme
snakke med usikker røyst
;
ta nokre usikre steg
brukt som adverb:
smile usikkert
;
sjå usikkert ut i rommet
Faste uttrykk
usikker sex
seksuell omgang utan
prevensjonsmiddel
vere usikker på noko
ikkje vite sikkert
;
tvile
(1)
vere usikker på valet sitt
;
ho er usikker på kva ho skal gjere
Artikkelside
uselskapeleg
,
uselskapleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje vil ha selskap med andre
;
lite omgjengeleg,
tilbakehalden
,
reservert
Døme
katta er sky og uselskapeleg
Artikkelside
drift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drift
;
av
drive
(
3
III)
Tyding og bruk
det å halde i gang eit selskap, ein institusjon
eller liknande
;
verksemd
(1)
,
aktivitet
(1)
Døme
stå for den daglege drifta
;
vere i drift
;
stanse drifta
;
dyr i drift
;
drifta av ferjesambandet
som etterledd i ord som
fabrikkdrift
gardsdrift
gruvedrift
driv
(
1
I)
,
kraft
(
1
I
, 4)
Døme
det er slik drift i han!
medfødd
drivkraft
(2)
for åtferd
;
lyst
(1)
,
instinkt
,
trong
(
1
I
, 2)
Døme
gjere noko av eiga drift
;
følgje driftene sine
som etterledd i ord som
kjønnsdrift
seksualdrift
flokk med dyr som flyttar seg samla
Døme
ei drift av reinsdyr
det å
drive
(
3
III
, 2)
;
ukontrollert rørsle på grunn av straum
eller
vind
Døme
skipet kom i drift i uvêret
;
det var stor drift i isflaka
gruvegang
Faste uttrykk
i drift
som har mista den sosiale og moralske forankringa
sårbare ungdommar i drift
;
politiet møter ofte ungdom i drift
Artikkelside
1
2
3
…
17
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
17
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100