Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
15 treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
skismatikar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som bryt med kyrkjesamfunnet sitt for å skipe
eller
gå over til ei ny sekt
;
jamfør
skisma
(1)
Artikkelside
sektleiar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som leier ei
sekt
(
1
I)
Artikkelside
selot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
zelotes
‘ihuga, nidkjær’ etter
Simon seloten
i Bibelen, tilhengjar av ei jødisk sekt som ville få slutt på romarstyret i Palestina med vald
Tyding og bruk
person som trur blindt på noko og er svært ivrig
;
fanatikar
Artikkelside
sekterist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er med i ei
sekt
(
1
I)
person med avvikande meiningar
Artikkelside
sekterisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som høyrer til ei
sekt
(
1
I)
som har avvikande oppfatningar
Døme
sekteriske meiningar
Artikkelside
sekterar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er med i ei
sekt
(
1
I)
;
sekterist
(1)
Artikkelside
sekt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
secta
‘utsnitt, parti’, av
secare
‘skjere’
Tyding og bruk
religiøst samfunn som har skilt seg ut frå eit større kyrkjesamfunn
Døme
ho gjekk ut av sekta etter at ho vart vaksen
fanatisk, trongsynt særgruppe
Døme
ei politisk sekt
Artikkelside
tilhøyre
tilhøyra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere ått av
Døme
bilen han bruker, tilhøyrer bror hans
vere del av eller bunden til
;
sokne til
;
jamfør
tilhøyrande
Døme
dei tilhøyrer ei sekt
Artikkelside
sikte
4
IV
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
eldre
dansk
;
samanheng
med
norrønt
sekt
‘skuld’
Tyding og bruk
i jus: mistenkje nokon for eit straffbart forhold og innleie straffeforfølging
;
skuldgje
;
jamfør
sikta
Døme
sikte nokon for planlagt drap
Artikkelside
kjettar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
ketter
;
av
gresk
katharos
‘rein’, utnamn på tilhengjar av manikeisk sekt i mellomalderen
Tyding og bruk
person med meiningar som er i strid med dei som kyrkja lærer
;
vranglærar
,
heretikar
person med avvikande meiningar som blir sterkt fordømde
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100