Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
54 treff
Nynorskordboka
54
oppslagsord
låsing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stivleik, smerte og redusert rørsle i eit ledd
Døme
låsing i nakken
;
ho sleit med overbelasting og låsingar
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hryggr
Tyding og bruk
bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
Døme
rette ryggen
;
vere brei over ryggen
;
han låg på ryggen i blomsterenga
;
ho klappa hunden på ryggen
;
sitje på ryggen av ein hest
som etterledd i ord som
hesterygg
korsrygg
krokrygg
øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag
og liknande
Døme
vi følgde ryggen oppetter fjellet
som etterledd i ord som
fjellrygg
åsrygg
øvste kant eller del av noko
som etterledd i ord som
bølgjerygg
knivrygg
naserygg
del på stol, benk
og liknande
til å lene ryggen mot
;
rygglene
,
ryggstø
bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
Døme
boka har losna i ryggen
;
på ryggen står tittel og forfattar av boka
som etterledd i ord som
skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
hol i ryggen på jakka
ryggsymjing
Døme
ho konkurrerte i bryst og rygg
Faste uttrykk
bak ryggen på nokon
utan at vedkomande veit om det
;
i smug
brekke ryggen
lide stor skade eller reduksjon
økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik
;
bransjen held på å brekke ryggen
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
ha i ryggen
kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
leggje/setje ryggen til
hjelpe til
dette krev at alle legg ryggen til
;
du må setje ryggen til om du skal klare dette
liggje med brekt rygg
ha lidd stor skade
;
vere særs redusert
partiet låg med brekt rygg etter valet
;
industrien ligg med brekt rygg
med ryggen mot veggen
utan mogelegheit til å dra seg attende
;
på siste skanse
dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve
;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen
;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
midt i/på ryggen
slett ikkje
;
midt i ræva
denne boka interesserer meg midt i ryggen
;
VM bryr oss midt på ryggen
pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
smiske
for nokon
han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
skyte rygg
bli sint, vise uvilje
leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
krumme ryggen
å skyte rygg er ein god øving for ryggen
sterk rygg
evne til å tole mykje
det skal sterk rygg til for å tole dette
;
han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset
;
det krevst ein sterk rygg i denne jobben
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
til dømes
depresjon eller rus, som plagar ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
ta på ryggen
ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende ryggen til nokon/noko
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei har vendt ryggen til tradisjonane
;
han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside
utgått
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gå
(
1
I)
og
ut
Tyding og bruk
som ikkje lenger er gyldig
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein utgått frist
;
redusert pris på utgåtte varer
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
billetten er utgått
;
varene er utgått av handelen
utsliten
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein utgått sko
;
utgåtte klede
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
skoen er utgått
;
kleda er utgått
Artikkelside
trøyttleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å kjenne seg søvnig eller tom for krefter
Døme
sovne av
trøyttleik
;
kjenne seg overmanna av trøyttleik
redusert styrke
eller
elastisitet i materiale
på grunn av
lang slitasje
;
jamfør
materialtrøyttleik
Artikkelside
gå på sparebluss
Tyding og bruk
redusert til eit minimum
;
Sjå:
sparebluss
Artikkelside
sparebluss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bluss på kokeapparat
eller liknande
som bruker lite brennstoff
Faste uttrykk
gå på sparebluss
redusert til eit minimum
Artikkelside
sjølvplukking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å plukke bær, frukt
eller liknande
til seg sjølv hos andre (mot redusert betaling)
;
sjølvplukk
Artikkelside
sjølvplukk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å plukke bær, frukt
eller liknande
til seg sjølv hos andre (mot redusert betaling)
;
sjølvplukking
Døme
bonden tilbyr sjølvplukk av jordbær
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
líkr
, opphavleg ‘som har same form’
Tyding og bruk
som minner om eller liknar på andre eller noko anna
;
einsarta
Døme
vere lik mor si
;
like barn leiker best
;
han er svært lik seg på biletet
;
du er deg sjølv lik
som heilt ut stemmer overeins
;
identisk med
Døme
ei nautisk mil er lik 1852 m
;
formuen min er lik null
;
alle er like for lova
;
lik løn for likt arbeid
brukt som
adverb
dele likt
særleg
i
komparativ
og
superlativ
: dugande,
god
,
bra
Døme
vêret er likare i dag (enn i går)
;
kameraten var ikkje stort likare
;
den likaste av hestane
;
det er likast du går no
Faste uttrykk
halde ved like
halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje
og liknande
;
hindre forfall
halde huset ved like
sikre at noko stadig eksisterer
;
oppretthalde
halde interessa ved like
;
dei held tradisjonen ved like
kome til liks
semjast
kome til liks om kva ein skal gjere
likt og ulikt
alle slag
;
viktig og uviktig
vi prata om likt og ulikt
likt til
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
til liks med
sameleis, på same vis som
var det likt seg
brukt for å seie at noko er utenkjeleg
;
langt ifrå, på ingen måte
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
vere seg sjølv lik
ikkje ha forandra seg
du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
konsekvens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
consequi
‘følgje’
;
jamfør
konsekvent
Tyding og bruk
gjennomført samsvar
Døme
det må vere konsekvens i framstillinga
logisk slutning eller følgje
Døme
trekkje konsekvensar av noko
følgje eller verknad av ei utvikling eller av kva nokon har gjort
Døme
konsekvensane av klimaendringane
;
redusert vassføring vil vere den mest synlege konsekvensen
Faste uttrykk
ta konsekvensen/konsekvensane
ta ansvaret for noko ein har gjort, og handle ut frå det
kommunen må ta konsekvensen av feila
;
dei måtte ta konsekvensane av handlingane sine
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100