Avansert søk

111 treff

Nynorskordboka 111 oppslagsord

avtalefeste

avtalefesta

verb

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

fastsetje i ei avtale (1, 1)
Døme
  • avtalefeste retten til pensjon

strandrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

visse rettar (2 som følgjer fast eigedom som grensar til vatn eller sjø, til dømes retten til å kome til og frå med båt

sperrefrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. periode der ein mistar retten til å køyre motoriserte køyretøy
    Døme
    • sjåføren vart idømd ein sperrefrist på to år før han kunne få førarkortet tilbake
  2. tidlegaste frist ein kunngjerar har sett for at eit nyhende kan offentleggjerast
    Døme
    • fleire aviser braut sperrefristen for å kome med tal frå statsbudsjettet

utanomrettsleg

adjektiv

Tyding og bruk

i jus: som ikkje vert fremja gjennom retten;
ikkje rettsleg

umyndig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. enno ikkje myndig (1)
    Døme
    • umyndig ungdom
    • brukt som substantiv:
      • ein umyndig med verje
  2. fråteken retten til å rå over formuen sin og gjere bindande avtaler;
    Døme
    • han vart erklært umyndig
  3. som ikkje har makt til å rå over eigen lagnad;
    Døme
    • politisk umyndig;
    • kjenne seg umyndig

stridande

adjektiv

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

  1. som kjempar i krig eller annan væpna konflikt
    Døme
    • stridande soldatar
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Døme
    • krigen var hard både for sivile og stridande
  3. som stridast;
    som er usamde
    Døme
    • dei stridande partane møttest i retten

Faste uttrykk

  • stridande personell
    militært personell som er med i kamp

sedvanerett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

rettsreglar med grunnlag i sedvanar og ikkje i vedteken lov
Døme
  • retten til å fiske er forankra i sedvaneretten

fråteken

adjektiv

Opphav

av ta frå

Tyding og bruk

som er vorten teken ifrå;
Døme
  • bli fråteken garden;
  • dei er fråtekne retten til å streike

fråseie

fråseia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

  • fråseie seg
    seie frå seg;
    gje avkall på
    • fråseie seg retten til;
    • fråseie seg trona

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Døme
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Døme
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • taust vitne
    • person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    • noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    • indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren