Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

på rall

Tyding og bruk

Sjå: rall
  1. Døme
    • han var på rall heile helga
  2. på reise;
    Døme
    • katten er ute på rall;
    • han drog på rall og fisketurar

rall

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tyding 1 av ralle (2; tyding 2 av ralle (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gav seg i rall med henne;
    • dei hygde seg med mat og god rall;
    • røde og rall
  2. godt humør;
    god stemning;
    Døme
    • mykje rall og gøy

Faste uttrykk

  • på rall
    1. rangel (1
      • han var på rall heile helga
    2. på reise;
      rek (1)
      • katten er ute på rall;
      • han drog på rall og fisketurar

driv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av drive (2; same opphav som drev

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var godt driv over spelet
  2. Døme
    • skipet støytte på eit isflak i driv;
    • kome i driv

reke 3

reka

verb
kløyvd infinitiv: reka

Opphav

norrønt reka

Tyding og bruk

  1. drive (3, 2) på vatnet eller sjøen;
    flyte av stad
    Døme
    • båten rak med straumen;
    • vrakrestane har reke i land
  2. gå og slenge;
    Døme
    • dei rek husimellom
  3. liggje og slenge;
    liggje unytta

Faste uttrykk

  • kome rekande på ei fjøl
    dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
    • ideen kom rekande på ei fjøl
  • reke av
    drive utover med straumen
    • båten rak av for dei

rek

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Tyding og bruk

  1. det å drive ikring;
    farting, renn (1)
    Døme
    • eit rek av turistar som vil sjå stavkyrkja
  2. spak vind;
    bølgjedrag
    Døme
    • eit rek på fjorden
  3. ting som driv ikring i vatnet;
    vraka ting;
    skrap

Faste uttrykk

  • på rek
    1. om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
      • båten kom på rek;
      • tømmer som ligg på rek i sjøen
    2. som driv ikring utan mål og meining
      • fare på rek;
      • hunden gjekk på rek nede i byen;
      • ungdomar som er på rek
    3. som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
      på glid
      • dei mista trua og var komne på rek

rakedeis

substantiv hankjønn

Opphav

frisisk rake-defes ‘slumpetreff’

Tyding og bruk

reking, flakking;

Faste uttrykk

  • på rakedeisen
    på ein rangel;
    på rek eller avvegar

på rek

Tyding og bruk

Sjå: rek
  1. om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
    Døme
    • båten kom på rek;
    • tømmer som ligg på rek i sjøen
  2. som driv ikring utan mål og meining
    Døme
    • fare på rek;
    • hunden gjekk på rek nede i byen;
    • ungdomar som er på rek
  3. som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
    på glid
    Døme
    • dei mista trua og var komne på rek

kome på rakedeisen

Tyding og bruk

på avvegar, rek, rangel;
Sjå: rakedeis

rak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av reke (3

Tyding og bruk

  1. det å reke;
    Døme
    • kome på rak

laushund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som ikkje er bunden (og rek ikring)