Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
30 treff
Nynorskordboka
30
oppslagsord
tidsriktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som høver for eller tilfredsstiller krav i tida
;
tidhøveleg
(1)
,
tidsmessig
(2)
Døme
vi treng eit meir tidsriktig regelverk
som høver med smaken eller moten i ein viss periode
;
tidhøveleg
(2)
,
tidsmessig
(3)
Døme
tidsriktige kostyme
Artikkelside
tidsmessig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
-messig
Tyding og bruk
som har med tid å gjere
brukt som adverb:
prosjektet er tidsmessig krevjande
som høver for eller tilfredsstiller krav i tida
;
tidhøveleg
(1)
Døme
dei har kjøpt nytt og tidsmessig utstyr
som høver med smaken eller moten i tida
;
tidhøveleg
(2)
,
moderne
(2)
Døme
eit tidsmessig interiør
;
tidsmessige meiningar
Artikkelside
tidhøveleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som høver for eller er kravd av samtida
Døme
tidhøvelege
reformer
som høver med smaken eller moten i ein viss periode
;
moderne
(2)
Døme
eit
tidhøveleg
interiør
;
tidhøvelege
meiningar
Artikkelside
vind
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindr
Tyding og bruk
luft som er i meir
eller
mindre sterk rørsle
Døme
vinden blæs kaldt frå aust
;
vinden står inn frå havet
;
ha vinden i ryggen
;
leggje båten opp mot vinden
;
gå ute i all slags vind og vêr
;
lett som ein vind
;
sterk vind
;
finne ly for vinden
;
flagga blafra i vinden
;
vinden suser i trea
som etterledd i ord som
austavind
fønvind
nordanvind
sidevind
sønnanvind
vestavind
i overført tyding:
tendens
(2)
Døme
det bles nye vindar over landet
;
vere upåverka av politiske vindar
fis
(1)
Døme
sleppe ein vind
Faste uttrykk
i vinden
på moten
;
aktuell
(2)
,
in
,
populær
(1)
med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
jag etter vind
verksemd eller tiltak som er heilt fåfengd
forhandlingane var berre jag etter vind
kva veg vinden blæs
korleis ei sak utviklar seg
det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs
;
det spørst kva veg vinden blæs
;
han såg kva veg vinden bles
snu/vende kappa etter vinden
stø det som for tida er mest populært
partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden
;
ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
spreie for alle vindar
sende i alle retningar
;
oppløyse
formuen vart spreidd for alle vindar
vind i segla
medgang
;
suksess
firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside
i vinden
Tyding og bruk
på moten
;
aktuell
(2)
,
in
,
populær
(1)
;
Sjå:
vind
Døme
med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
Artikkelside
stilretning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tendens i
stil
(4)
,
til dømes
innanfor kunst eller arkitektur
;
jamfør
retning
(3)
Døme
den nordiske stilretninga kom på moten att
Artikkelside
toneangjevande
,
toneangivande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
bokmål
Tyding og bruk
som har stor innverknad på ei gruppe eller i eit felt
;
som bestemmer moten
;
tonegjevande
, leiande
Døme
eit toneangjevande tidsskrift
;
han er toneangjevande i klassa
Artikkelside
tonegjevande
,
tonegivande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har stor innverknad på ei gruppe eller i eit felt
;
som bestemmer moten
;
toneangjevande
, leiande
Døme
ein
tonegjevande
person
;
tonegjevande idear
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel
;
i friluft
;
utandørs
;
motsett
inne
(1)
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei verken ute eller inne
;
ute på trappa
på ein stad unna eit visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Døme
ute på fjorden
;
ute på kjøkenet
;
ute ved kysten
;
ute på øyane
ikkje heime
;
ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
heimanfrå i lengre tid
;
i utlandet
;
på framand stad
Døme
han var ute under krigen
;
ute og heime
heimanfrå for å vere selskapeleg
Døme
vere ute på byen
;
ho er ute til langt på natt
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kyllingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
;
kniven er ute av slira
brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert
eller liknande
;
ikkje lenger del av
Døme
garden er ute av familien
;
ho er ute av konkurransen
;
han er ute av soga
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg ute
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
Døme
vere ute for eit uhell
;
ho var ute for ein svindlar på internett
til endes
;
forbi, slutt
;
utgått
Døme
fristen er ute
;
før året er ute
;
snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
ikkje på moten
;
ikkje etterspurd
;
motsett
inne
(6)
Døme
slengbukser er heilt ute no
Faste uttrykk
hundre og eitt ute
det ser verkeleg ille ut
;
spelet er tapt
;
jamfør
hundreogein
er flyet forseinka, er hundre og eitt ute
;
no er hundre og eitt ute
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ute av spel
ikkje kunne delta i noko
;
ikkje vere aktivt med på noko
han har brote foten og er ute av spel fram til jul
vere seint ute
vere (for) sein til noko
;
vere forseinka
vere seint ute med julegåvene
;
han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
vere ute av seg
kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling
eller liknande
ho var heilt ute av seg av sorg
;
eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
vere ute med nokon
ikkje vere håp om redning
;
vere fortapt
båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside
skrik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
skrike
(
2
II
, 1)
;
lyd av skriking
Døme
skrik og skrål
;
setje i eit skrik
som etterledd i ord som
fugleskrik
ungeskrik
Faste uttrykk
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
siste skrik
nyaste moten
rysjar og volangar er siste skrik frå Paris
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100