Avansert søk

39 treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • eg har diverre brote sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    1. knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    2. avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    1. kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    2. slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    1. sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    2. vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    1. rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    2. løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    3. svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    1. opne med makt
      • han braut opp døra
    2. dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    1. gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    2. uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    3. bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    1. gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    2. bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    3. kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    1. ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    2. setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    1. med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    2. med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    1. ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    2. setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    1. heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    2. setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    1. trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    2. gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

halvere

halvera

verb

Opphav

av halv (1 og -ere

Tyding og bruk

  1. dele i to like store delar
    Døme
    • halvere ei linje
  2. minske til det halve
    Døme
    • halvere kostnadene;
    • røystetalet er halvert

tollmur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vernetoll som verkar til å minske varebyte
Døme
  • landa er samde om å byggje ned tollmurane

uminska

adjektiv

Opphav

jamfør minske

Tyding og bruk

berge/stryke/reve segl

Tyding og bruk

Sjå: segl
  1. ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
    Døme
    • mannskapet reva segla;
    • vi må berge segla i dette vêret;
    • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
  2. setje ned tempoet, bremse

sosiallovgjeving, sosiallovgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lovgjeving som skal førebyggje og minske sosiale vanskar

slakke 3

slakka

verb

Opphav

same opphav som slakk (2; jamfør engelsk slack

Tyding og bruk

  1. løyse på eit tau, ei line eller liknande;
    gjere noko slakkare (1, mindre stramt eller fast;
    Døme
    • slakke på ei trosse;
    • kusken slakka på taumane;
    • eg slakkar ut beltet etter middagen
  2. redusere;
    minke på
    Døme
    • båten slakka farten;
    • slakke på krava;
    • vi må ikkje slakke på prinsippa våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast
    Døme
    • isen slakka opp

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, seinke
    • bilen slakka av på farten;
    • slakke av på krava;
    • dei slakka ikkje av på tempoet;
    • du kan gjerne slakke litt av på gassen
  • slakke ned
    la gå seinare;
    seinke tempoet
    • etter løpeturen slakkar vi ned tempoet
  • slakke opp
    løyse;
    fire
    • slakke opp ein mutter;
    • ho slakka opp vaieren

terskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þresk(j)ǫldr

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • opne døra og stige over terskelen
  2. naturleg høgd under vatn, til dømes i ein fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført tyding: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
    Døme
    • minske terskelen for intern kritikk;
    • ha høg terskel for å be om hjelp;
    • det må vere ein låg terskel for å varsle
  4. minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon

Faste uttrykk

  • kome over terskelen
    overvinne motførestillingar
    • kome over terskelen og melde seg på eit kurs
  • stå på terskelen til
    stå ved byrjinga av (noko)

tappe

tappa

verb

Opphav

norrønt tappa

Tyding og bruk

  1. la væske renne eller strøyme ut av tønne, fat, røyr eller liknande ved å opne tapp (1, 2), spuns, kran eller liknande
    Døme
    • tappe øl frå fatet;
    • ho tappar vatn i karet;
    • tappe for blod
  2. ta frå;
    tømme
    Døme
    • tappe batteriet for straum;
    • bygda blir tappa for ungdom
  3. Døme
    • tappe ei myr
  4. få tak i informasjon på ulovleg måte ved å kople seg på dataanlegg, telefonar eller liknande
    Døme
    • tappe telefonsamtalar;
    • dei har tappa informasjon frå databasar
  5. føye saman to trestykke ved hjelp av tappar (1;

Faste uttrykk

  • tappe ned
    minske vasstanden
    • tappe ned innsjøen;
    • vassmagasina er tappa ned