Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

obs 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør obs (3

Tyding og bruk

teikn brukt som oppmoding om å vere observant på noko;
jamfør NB (1
Døme
  • skrive eit obs i margen

NB 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

forkorting for notabene (1

Tyding og bruk

teikn brukt som oppmoding om å leggje merke til noko;
Døme
  • skrive eit NB i margen

stjerne i boka/margen

Tyding og bruk

anerkjenning;
ros;
Sjå: stjerne
Døme
  • leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet;
  • spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne (1)
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne;
    • ein hest med stjerne i panna
  4. merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
    Døme
    • campingplassen har tre stjerner;
    • restauranten har fått ei stjerne
  5. person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt;
    vidkjend person
    Døme
    • ho var ei ny stjerne i langrennssporet;
    • han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere godt likt;
    stå høgt i kurs
    • førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
  • stjerne i boka/margen
    anerkjenning;
    ros
    • leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet;
    • spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
  • stjerner i auga
    auge som lyser av glede eller begeistring
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden
    • det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
  • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
    vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)

strømerknad, strøymerknad

substantiv hankjønn

Opphav

av strø (2

Tyding og bruk

tilfeldig, lausriven merknad
Døme
  • notere nokre strømerknader i margen

spørsmålsteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn (?) som ein set etter ei spørjande hovudsetning;
teikn (?) ein set i i margen eller liknande der noko er tvilsamt eller utydeleg;
Døme
  • gløyme å setje spørsmålsteikn

Faste uttrykk

  • setje spørsmålsteikn ved
    stille seg undrande, tvilande eller skeptisk til noko
    • han sette spørsmålsteikn ved forklaring til den sikta
  • sjå ut som eit levande spørsmålsteikn
    sjå heilt uforståande ut

spørjeteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn (?) ein set etter ei spørjande hovudsetning;
teikn (?) ein til dømes set i margen på ein tekst for å vise tvil eller usikkerheit;

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    1. om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    2. misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)

utropsteikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. teikn (!) som blir brukt etter setning med verbet i imperativ (1, 1) (‘kom og set deg!’) og etter interjeksjon (‘uff!’), eller for å markere noko i margen til ein tekst;
  2. brukt for å framheve noko
    Døme
    • setje eit stort utropsteikn for konserten

notabene 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av notabene (2

Tyding og bruk

teiknet NB, kritisk merknad
Døme
  • setje eit notabene i margen