Avansert søk

53 treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen;
    • stikke ut ein rettare trasé;
    • dei kom ikkje den rettaste vegen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. om maske (2: som ein lagar ved å trekjje tråden gjennom ei lykkje frå framsida;
    til skilnad frå vrang (2)
    Døme
    • strikke rette og vrange masker
  5. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  6. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  7. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  8. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  9. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
    • det du seier, er rett og slett løgn
  • rett som det var
    med eitt;
    brått

etterleving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å etterleve;
det å følgje eller rette seg etter lover, reglar, retningslinjer eller liknande
Døme
  • etterleving av påboda;
  • dei arbeider med betre etterleving av regelverket

villnis

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. tett og ugjennomtrengjeleg kratt, buskas eller småskog
    Døme
    • rydde opp i villniset i hagen
  2. i overført tyding: uoversynleg og innvikla materie
    Døme
    • eit villnis av lover og reglar

velregulert

adjektiv

Opphav

jamfør regulere

Tyding og bruk

ordna på ein god måte gjennom lover og reglar
Døme
  • eit velregulert samfunn

sivil 2

adjektiv

Opphav

av latin civilis ‘(med)borgarleg’; av civis ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. utan tilknyting til militæret (1
    Døme
    • dei sivile styresmaktene;
    • gå over frå Forsvaret til ein sivil jobb
  2. ikkje i uniform
    Døme
    • gå i sivile klede
  3. som ikkje gjeld kriminalitet
    Døme
    • ei sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydnad
    det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp

storting

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stórþing ‘felleskyrkjeleg møte’; jamfør ting (2

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: nasjonalforsamlinga i Noreg
    Døme
    • Stortinget vedtek lover og løyver pengar over statsbudsjettet
  2. sesjon for storting (1)
    Døme
    • kongen erklærte Stortinget for opna;
    • løyse opp Stortinget
  3. bygning for storting (1)
    Døme
    • Stortinget ligg ved Karl Johans gate

storsamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

menneska i ein stat (med sams institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande);

sivil ulydnad

Tyding og bruk

det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp;
Sjå: sivil, ulydnad

ulydnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ulydig;
Døme
  • vise grov ulydnad;
  • militær ulydnad

Faste uttrykk

  • sivil ulydnad
    det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp