Avansert søk

168 treff

Nynorskordboka 168 oppslagsord

bolleklipp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hårklipp der håret har lik lengd rundt heile hovudet, som om ein under klippinga hadde ein bolle på hovudet og klipte langs kanten
Døme
  • jenta bad om bolleklipp hos frisøren;
  • mora laga bolleklipp på dottera si

eins 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av ein (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere av eins kvalitet;
    • ha eins oppfatning;
    • vere eins kledde
  2. samd, forlikt
    Døme
    • dei var eins om det
  3. Døme
    • eins ærend

maken

adjektiv

Tyding og bruk

heilt lik
Døme
  • kjolen din er maken til min;
  • vi har make orgel heime

støype i same form

Tyding og bruk

gjere lik;
Sjå: støype
Døme
  • dei tilsette er tydeleg støypt i same form;
  • årets festival er støypt i same form som den i fjor

støype

støypa

verb

Opphav

norrønt steypa

Tyding og bruk

  1. la flytande masse storkne i ei form
    Døme
    • støype knappar og kuler;
    • dei støypte muren ferdig;
    • støype stearinen om til lys
  2. i overført tyding: tilpasse eller forme noko om til ein bestemd modell
    Døme
    • boka må støypast om til teaterformat
  3. setje inn på rett plass
    Døme
    • støype det nye tilfanget inn i samlinga

Faste uttrykk

  • sitje som støypt
    passe perfekt
    • dressen sit som støypt
  • støype i same form
    gjere lik;
    einsrette
    • dei tilsette er tydeleg støypt i same form;
    • årets festival er støypt i same form som den i fjor

-in 2

adjektiv

Opphav

av fransk -in; frå latin -inus, -ina

Tyding og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv for noko som høyrer til eller er karakteristisk for noko;
liknande, lik;
i ord som alpin, feminin, marin og maskulin

like 5

lika

verb

Opphav

norrønt líka; samanheng med lik (3

Tyding og bruk

synast godt om;
vere nøgd med
Døme
  • like maten;
  • like grannane sine;
  • likte du filmen?
  • vere godt likt;
  • like å gå tur;
  • eg liker ikkje ansjos

Faste uttrykk

  • like seg
    trivast, ha det bra
    • ho liker seg på sjøen

snyte 2

snyta

verb

Opphav

norrønt snýta; samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. reinske nasen for slim ved å blåse kraftig ut
    Døme
    • snyte seg med lommetørkleet
  2. lure til seg pengar eller gode;
    jamfør snytt (1)
    Døme
    • snyte på skatten;
    • gateseljaren snytte oss;
    • eg kjenner meg snytt;
    • Noreg vart snytt for sigeren

Faste uttrykk

  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin

bleik

adjektiv

Opphav

norrønt bleikr

Tyding og bruk

  1. med svak farge;
    Døme
    • det bleike lyset frå ei lyspære
    • brukt som adverb
      • bleikt rosa
  2. om andletsfarge: kvit, blodlaus
    Døme
    • bleik som eit lik
  3. uvillig til å vere med;
    Døme
    • kom igjen og ikkje ver bleik!
  4. svak, kraftlaus
    Døme
    • ein bleik innsats
  5. vag, utydeleg
    Døme
    • ha eit bleikt minne om noko

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill

synkronisere

synkronisera

verb

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

  1. gjere samtidig;
    skape samsvar i tid
    Døme
    • dansarane synkroniserte rørslene
  2. setje lyd til ein film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilete
  3. i IT: gjere informasjon som ligg lagra i to ulike system heilt eller delvis lik
    Døme
    • programvara gjer det mogleg å synkronisere kalendar og kontaktar med pc-en