Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

valm

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk wölben ‘kvelve’

Tyding og bruk

skrå takflate på gavlsida av eit hus
Artikkelside

kuve seg

Tyding og bruk

kvelve seg opp;
bli kuven;
Sjå: kuve
Døme
  • deigen kuvar seg;
  • berget kuva seg
Artikkelside

kuve

kuva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere kuven
  2. dunge opp

Faste uttrykk

  • kuve seg
    kvelve seg opp;
    bli kuven
    • deigen kuvar seg;
    • berget kuva seg
Artikkelside

kapseise

kapseisa

verb

Opphav

av engelsk capsize

Tyding og bruk

om fartøy: kvelve (1, kollsegle
Døme
  • skipet kapseiste og forliste i løpet av minutt
Artikkelside

kvelve 2

kvelva

verb

Opphav

norrønt hvelfa; av kvelve (1

Tyding og bruk

  1. lage eller danne kvelv
    Døme
    • himmelen kvelver seg over jorda
  2. kantre noko så botnen kjem opp;
    velte, vende
    Døme
    • kvelve bytta over noko;
    • dei kvelvde båten
  3. helle ut
    Døme
    • kvelve alt ut av bytta
Artikkelside

kantre

kantra

verb

Opphav

av nederlandsk kenteren; jamfør kant (1

Tyding og bruk

om fartøy: velte (rundt), kvelve
Døme
  • båten kantra
  • brukt som adjektiv:
    • den kantra kanoen ligg 100 meter frå land
Artikkelside

kvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av kvelve (1

Tyding og bruk

  1. bogeforma berekonstruksjon;
    tak med bogeform;
    Døme
    • kvelven i kyrkja
  2. rom som er sikra mot brann og innbrot
    Døme
    • banken har kvelven i kjellaren
  3. botnen av ein kantra båt
    Døme
    • kome seg opp på kvelven;
    • sitje på kvelven
Artikkelside

kuple

kupla

verb

Tyding og bruk

Døme
  • himmelen kupla seg over oss;
  • ho kuplar handa over glaset
Artikkelside

holke 2

holka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

drikke i mengd, kvelve i seg
Døme
  • holke og drikke;
  • holke i seg
Artikkelside