Avansert søk

Nynorskordboka 35 oppslagsord

kvesse

kvessa

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (

Tyding og bruk

gjere kvass;
skjerpe (1, 1), slipe (1);
spisse (1)
Døme
- kvesse kniven;
- han kvesste blyanten med kniv
om vind: bli kvassare eller stridare
Døme
- vinden kvesser på
tale kvast
Døme
- ho kvesste i

Faste uttrykk

kvesse klørne
gjere seg klar til åtak eller framstøyt
partiet kvesser klørne føre valkampen
kvesse pennen
gje seg i kast med å skrive noko
kvesse seg til
bli spennande eller alvorleg
kvesse øyre
lyde vel etter

gøy 3

verb

Opphav

norrønt geyja; samanheng med gaule (

Tyding og bruk

om hund: gje støytvis lyd frå seg;
bjeffe (1), gneldre (1)
om folk: skråle kvast;
skjelle (2

gneldre

gneldra

verb

Opphav

Tyding og bruk

gøy (3, 1) høgt og skarpt
Døme
- hunden gneldrar
bruke kjeft;
skråle kvast;
skjelle (2
Døme
- gneldre og skjenne

jarve

jarva

verb

Opphav

samanheng med jarpe

Tyding og bruk

gnage, tyggje (2;
tyggje fort og hardt;
rive i seg maten;
glefse (2
Døme
- jarve i seg maten
tale snøgt og kvast, hogge frami når andre snakkar
gå seint og seigt, jabbe

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
Døme
- rein som beiter i fjellet
la husdyr beite (4, 1)
Døme
- beite kyrne heime
nytte til beite (3, 2)
Døme
- beite enga
samle beit (1
få fisk til å bite (3)
få noko kvast til å bite (4)
spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
Døme
- beite hesten for;
- beite ifrå
baute, loffe (2

sopelime, soplime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvast av samanbundne kvister til å feie med;

risle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrísla, diminutiv av ris (

Tyding og bruk

liten busk
grein, kvast
hos mange grasarter: toppforma blomsterstand, samansett av klasar som ber småaks;
jamfør havrerisle

tale 2

tala

verb

kløyvd infinitiv: tala

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

bruke røysta til å framføre ord og setningar;
ytre seg;
snakke, prate
Døme
- tale lågt;
- han taler tydeleg;
- ho talte kvast;
- alvorleg talt
kunne snakke (eit språk)
Døme
- ho taler tysk og fransk
gjere seg til talsmann for;
argumentere for;
forsvare
Døme
- ho taler mi sak
halde tale (1, 4)
Døme
- presten talte ved grava;
- tale seg varm om noko
vitne om;
jamfør talande (2)

Faste uttrykk

tale for
vere eit argument for;
framstille i gunstig lys
tale for seg sjølv
kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
resultatet talte for seg sjølv
tale frampå om
ymte om;
kome inn på;
nemne
tale mot
vere eit argument mot;
framstille i ugunstig lys
alt taler mot han
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale til fordel for
vere gunstig for
lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
tale ut
seie noko som ligg ein på hjartet;
snakke ut

skrape 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reiskap til å skrape (2, 1) med
- - vegskrape
klandrande, refsande tiltale;
reprimande, overhøvling
Døme
- gje nokon ei skrape for slurvearbeidet
rift eller merke laga med noko kvast;
skramme
Døme
- ho kom frå hendinga utan ei skrape

Faste uttrykk

skrape i lakken
skade på omdømet
dommen gav departmentet ei skrape i lakken

motmæle

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mæle (

Tyding og bruk

ytring mot noko;

innvending, motseiing (1)

Døme

kome med eit kvast motmæle;
ikkje gje seg utan motmæle

Faste uttrykk

ta til motmæle
protestere, opponere

Resultater per side: