Avansert søk

Nynorskordboka 12 oppslagsord

kludre

kludra

verb

Opphav

av lågtysk kluteren

Tyding og bruk

skrive stygt;
rable
Døme
- kludre noko på veggen
røre ved;
fikle, tukle
Døme
- kva er det du kludrar med?
- vi må ikkje kludre med språket vårt
gjere dårleg arbeid;
klatre (2, 2), rote med
Døme
- kludre til situasjonen

Faste uttrykk

kludre det til
øydeleggje for noko eller nokon
dei kludra det til for seg

kludre det til

Tyding og bruk

øydeleggje for noko eller nokon;

Sjå: kludre

Døme

dei kludra det til for seg

klodrian

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; samanheng med kludre , etter mønster av dumrian

Tyding og bruk

klossete person;

klossmajor, treneve

keivle

keivla

verb

Opphav

Tyding og bruk

arbeide keiveleg;

klundre 2

klundra

verb

Tyding og bruk

arbeide klossete;
kludre
Døme
- klundre og snikre
gjere seg umak;
streve (2), plundre
Døme
- ho klundra og sleit

forkludre

forkludra

verb

Opphav

av for- ( og kludre

Tyding og bruk

lage uorden i;

rote til, øydeleggje, skiple

Døme

forkludre opplegget;
ikkje forkludr planen min!

brukt som adjektiv
- forkludrande forhold

tvagle

tvagla

verb

Tyding og bruk

vaske;
bale i vatn;
skvalpe
fomle, kludre

fomle

fomla

verb

Tyding og bruk

te seg klossete;

famle, plundre, kludre

Døme

fomle med låsen;
fomle etter noko;
fomle seg fram

kludder

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kludre (2);
fikling, tukling
dårleg arbeid;
rot (2
Døme
- lage kludder

kjøgle 2

kjøgla

verb

Tyding og bruk

kludre, rote (2;
kle seg vyrdlaust
gløse (3), stire

Resultater per side: