Nynorskordboka
keivle
keivla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å keivlaå keivle | keivlar | keivla | har keivla | keivl!keivla!keivle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| keivla + substantiv | keivla + substantiv | den/det keivla + substantiv | keivla + substantiv | keivlande |
Opphav
av keive (2Tyding og bruk
arbeide keiveleg;