Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
32 treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

kilenot, kilenót

substantiv hokjønn

Opphav

av kile (1

Tyding og bruk

fastståande laksenot med to garnvegger i kileform og eit garn som leier inn til land
Artikkelside

sektor

substantiv hankjønn

Uttale

sekˊtor, i fleirtal sekˊtorar eller sektoˊrar

Opphav

frå latin, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av eit plan som er avgrensa av ei bogen linje og to rette linjer som går frå same punktet og til endepunkta på den bogne linja;
    utsnitt av ein sirkel eller ein kile
  2. felt av lys frå fyrlykt
    Døme
    • grøn sektor
  3. kvart av fleire område som noko er delt inn i
    Døme
    • sektorane i Antarktis;
    • Berlin var delt i sektorar
  4. felt for ei verksemd
    Døme
    • den offentlege og den private sektoren
Artikkelside

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. presse, skuve eller bøye med fysisk makt
    Døme
    • tvinge inn ein kile;
    • ho tvinga saman greinene;
    • tvinge seg gjennom sperringa
  2. få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske;
    bruke tvang (1);
    presse;
    jamfør tvingande og tvungen
    Døme
    • boka tvingar ein til å tenkje etter;
    • ho tvingar maten i seg;
    • han tvinga fram ein smil
  3. få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
    Døme
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge nokon til å tilstå;
    • bli tvinga til å gå av;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • dei har tvinga til seg store føremoner

Faste uttrykk

  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • tvinge seg fram
    vere umogleg å hindre
    • reforma vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    leggje under seg
    • tvinge under seg eit land
Artikkelside

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tapp’

Tyding og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller liknande, brukt som propp eller til å binde saman eller feste noko med
  2. tettvaksen person (særleg gut eller mann)
    Døme
    • han var ein kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna
Artikkelside

låse

låsa

verb

Opphav

norrønt læsa

Tyding og bruk

  1. stengje, feste eller sikre noko med lås (1)
    Døme
    • låse døra;
    • bommen er låst om natta;
    • ho låser alltid bilen
    • brukt som adjektiv
      • ein låst mobilskjerm
  2. lukke nokon eller noko inn i eller ut av bygning, rom eller anna avlukke ved hjelp av lås
    Døme
    • ho låser han ut av huset;
    • vaktmeisteren låste dei inn;
    • ho låste seg ute;
    • låse ned papira i ei skuffe

Faste uttrykk

  • låse opp
    opne noko som har vore lukka eller stengt med lås (1)
    • låse opp døra;
    • ho låste opp telefonen med fingeravtrykket
  • låse seg
    1. setje seg fast;
      kile seg fast
      • kjeven låste seg;
      • bilen bråbremsa så hjula låste seg
    2. bli ståande fast;
      binde seg
      • konflikten mellom partane har låst seg;
      • eg vil ikkje låse meg til noko fast tidspunkt
Artikkelside

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside

kile 2

kila

verb

Opphav

av kile (1

Tyding og bruk

  1. drive inn ein kile i noko;
    feste med kilar
  2. skunde seg, gå fort;
    Døme
    • kile på

Faste uttrykk

  • kile seg fast
    setje seg fast
    • sykkelhjulet kilte seg fast i ein sprekk i asfalten
  • kile seg inn
    trengje seg inn
    • han kilte seg inn blant dei fem beste
Artikkelside

svinefylking

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svínfylking

Tyding og bruk

om norrøne forhold: fylking (1) oppstilt som ein kile
Artikkelside

låse seg

Tyding og bruk

Sjå: låse
  1. setje seg fast;
    kile seg fast
    Døme
    • kjeven låste seg;
    • bilen bråbremsa så hjula låste seg
  2. bli ståande fast;
    binde seg
    Døme
    • konflikten mellom partane har låst seg;
    • eg vil ikkje låse meg til noko fast tidspunkt
Artikkelside

kilebein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kile (1

Tyding og bruk

kvart av to bein i botnen av hjerneskallen
Artikkelside