Nynorskordboka
kile 2
kila
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kilaå kile | kilarkiler | kilte | har kilt | kil! |
| kilar | kila | har kila | kil!kila!kile! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kilt + substantiv | kilt + substantiv | den/det kilte + substantiv | kilte + substantiv | kilande |
| kila + substantiv | kila + substantiv | den/det kila + substantiv | kila + substantiv | |
Opphav
av kile (1Tyding og bruk
- drive inn ein kile i noko;feste med kilar
- skunde seg, gå fort;
Døme
- kile på
Faste uttrykk
- kile seg fastsetje seg fast
- sykkelhjulet kilte seg fast i ein sprekk i asfalten
- kile seg inntrengje seg inn
- han kilte seg inn blant dei fem beste