Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

selskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av selle ‘kamerat’, opphavleg ‘samling av kameratar’; jamfør norrønt selskapr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg såg han i selskap med ein framand mann;
    • kan du halde meg med selskap ei stund?
    • eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap;
    • han fekk seg hund for selskaps skuld
  2. sosial samkome;
    Døme
    • skal du ha selskap på bursdagen din?
    • vi er bedne i selskap neste helg
  3. samling av folk;
    gruppe av menneske
    Døme
    • selskapet sit til bords no
  4. økonomisk verksemd
  5. samskipnad med eit visst føremål;
    Døme
    • eit vitskapleg selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte delen av samfunnet;
    ei leiande gruppe
    • etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; samanheng med latin venus ‘venleik’

Tyding og bruk

  1. person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med;
    særs god kjenning, kamerat (1)
    Døme
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • skal vi vere vener?
    • møte slekt og vener;
    • hei på deg, gode ven!
    • ho er ein nær ven av familien;
    • eg trur ikkje vi skal vere vener meir
    • brukt som kjæleord:
      • godt å sjå deg, venen min!
      • kjære venen min;
      • gjekk det bra, litle ven?
  2. person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
    Døme
    • skilje mellom ven og fiende;
    • bli vener att etter usemja;
    • vi treng dragkraft frå våre vener i pressa;
    • hund og katt kan vere gode vener;
    • ikkje skyt, vi kjem som vener
  3. Døme
    • få seg ein ny ven
  4. medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
    • Smiths vener
  5. person som har ei særleg interesse eller glede av noko
    Døme
    • vere ven med naturen;
    • ein sann ven av gode historier
  6. Døme
    • starte kronerulling blant vener av museet;
    • ein mangeårig ven av klubben
  7. person som har positiv omgang med noko
    Døme
    • vi var ikkje heilt ven med ballen i dag;
    • eg har aldri vore ven med kroppen min
  8. brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
    Døme
    • ho har eg vore vener med lenge;
    • han prøvde å bli vener med den nye sjefen

Faste uttrykk

  • vår ven
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen

skipshund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund (1) som ein held om bord på skip
Døme
  • skipshunden var ein god kamerat for mannskapet

stallbror

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; etter latin constabularius

Tyding og bruk

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium

selle 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘kamerat, handverkarsvein’; samanheng med sal (1

Tyding og bruk

  1. bergverksarbeidar
  2. (uvanleg) fyr, kar
    Døme
    • ein lystig, underleg selle

ørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫrn

Tyding og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae;
  2. bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
    Døme
    • den tyske ørna
  3. i overført tyding: stolt, sterk person med eit imponerande ytre

Faste uttrykk

  • gamle ørn
    brukt i tiltale til kamerat
    • slapp av, gamle ørn!

gamle ørn

Tyding og bruk

brukt i tiltale til kamerat;
Sjå: ørn
Døme
  • slapp av, gamle ørn!

ungdomskamerat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamerat frå ungdomstida

busse 3

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk burs, buss; same opphav som tysk Bursch

Tyding og bruk

Døme
  • vere gode bussar