Avansert søk

50 treff

Nynorskordboka 50 oppslagsord

bolleklipp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hårklipp der håret har lik lengd rundt heile hovudet, som om ein under klippinga hadde ein bolle på hovudet og klipte langs kanten
Døme
  • jenta bad om bolleklipp hos frisøren;
  • mora laga bolleklipp på dottera si

ikkje vere vekke

Tyding og bruk

vere dyktig;
Sjå: vekke
Døme
  • den jenta er ikkje vekke

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
  3. Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar si retning
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir;
    ikkje bli høgare eller større
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevane veks med oppgåvene
  • vekse opp
    1. nå vaksen alder
      • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    2. vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
      • ho er vaksen opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    2. bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    2. ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine

vekke 1

adverb

Opphav

av vekk

Tyding og bruk

ikkje til stades;
Døme
  • vere vekke frå skulen

Faste uttrykk

få viljen sin

Tyding og bruk

få det slik ein vil;
Sjå: vilje
Døme
  • denne gongen skal eg få viljen min;
  • jenta fekk viljen sin etter mykje masing

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning eller åtferd
    Døme
    • ha ein sterk vilje;
    • spørsmålet om mennesket har fri vilje;
    • utvikle sin eigen vilje
  2. noko ein eller nokon ynskjer;
    Døme
    • gjere noko mot Guds vilje;
    • setje viljen sin igjennom;
    • bøye seg for viljen til fleirtalet;
    • gjere noko mot sin vilje;
    • politikarane må følgje viljen til folket
  3. noko ein har til føremål;
    Døme
    • gjere noko med vitande og vilje;
    • det var ikkje av vond vilje eg kritiserte dei
  4. det å vere villig
    Døme
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på
  5. mental styrke;
    Døme
    • klare noko på rein vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik ein vil
    • denne gongen skal eg få viljen min;
    • jenta fekk viljen sin etter mykje masing
  • med vilje
    med medviten plan;
    med overlegg
    • eg øydela ikkje leiken med vilje;
    • gløyme att noko med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ynske før ein døyr
    • testamentet er hans siste vilje;
    • følgje den siste viljen til nokon

velje seg

Tyding og bruk

plukke ut til seg sjølv;
Sjå: velje
Døme
  • jenta valde seg ein grøn ball;
  • eg ville valt meg eit meir pynta antrekk

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: velja

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    Døme
    • velje å bli lærar;
    • velje orda sine med omhug;
    • velje ut det beste;
    • eg valde feil løysing;
    • ho valde å ikkje seie noko;
    • dei kjem til å velje det tryggaste alternativet;
    • i dag kan du få velje kva vi skal ete;
    • la barna velje sjølv;
    • eg er så glad for at eg valde deg
  2. peike ut ved røysting eller sjefsavgjerd;
    Døme
    • velje nytt styre;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget;
    • vere einrøystes vald;
    • dei har valt feil person til oppgåva
  3. gjere bruk av;
    Døme
    • eg valde heilt klart feil tidspunkt å le på;
    • nei, no valde du feil avkøyring;
    • ho kjem til å velje sykkelen til jobb i dag;
    • dømet er ikkje tilfeldig valt

Faste uttrykk

  • ha/vere å velje i
    kunne velje mellom
    • festivalen har mykje å velje i;
    • i ei lita bygd er det så klart mindre å velje i enn i byen;
    • eg liker å ha litt å velje i i kjøleskapet
  • velje bort
    la vere å velje;
    velje noko anna enn
    • løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
  • velje mellom
    plukke ut mellom ei bestemd gruppe alternativ
    • eg klarar ikkje velje mellom teater og musikk;
    • dei har mange dyktige folk å velje mellom
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
    • det er berre å velje og vrake frå menyen;
    • du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
  • velje seg
    plukke ut til seg sjølv
    • jenta valde seg ein grøn ball;
    • eg ville valt meg eit meir pynta antrekk
  • velje ut
    gå inn for mellom fleire eller mange alternativ;
    plukke ut, peike ut
    • ein jury valde ut vinnaren av prisen;
    • velje ut låtar til konserten

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. fysisk materiale;
    Døme
    • eldfast stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er eit godt stoff i dressen;
    • eg skal kjøpe stoff og sy nye puter til sofaen
  3. innhald i til dømes forteljing, artikkel eller vitskapleg arbeid;
    Døme
    • ho har nok stoff til fleire avhandlingar;
    • gå gjennom stoffet saman
  4. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  5. narkotisk middel
    Døme
    • eg mistenkjer at dei bruker stoff;
    • han gjekk på stoff i mange år
  6. botnstoff til fartøy

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar, og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet