Avansert søk

231 treff

Nynorskordboka 231 oppslagsord

applikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aplikasjoˊn

Opphav

frå latin; jamfør applikere og applisere

Tyding og bruk

  1. det å applikere;
    påsying, påfesting
    Døme
    • applikasjon og broderi;
    • drive med applikasjon
  2. tøystykke sydd på eit anna stoff som pynt
    Døme
    • lua har applikasjonar i raudt;
    • applikasjonen kan syast på for hand eller med maskin
  3. Døme
    • applikasjon av teorien på eit materiale;
    • eitt verktøy, mange applikasjonar
  4. i IT: programvare, særleg på mobile einingar;
    jamfør app
    Døme
    • last ned dei applikasjonane du vil ha på mobilen din

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: vilja

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Døme
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei ville helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir;
    • eg har vilja dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Døme
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Døme
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. Døme
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre rundt føremålslaust;
    • vi vandrar hand i hand;
    • dei vandra stien heilt til topps
    • brukt som adjektiv:
      • han ser ut som eit vandrande juletre i den påkledninga
  2. gå eller fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • ho lét blikket vandre langs stolradene;
    • vi lét ungane vandre fritt på tunet
    • brukt som adjektiv:
      • vandrande kysttorsk;
      • ein vandrande fant;
      • han var vandrande spiss på fotballbana
  3. i overført tyding: døy
    Døme
    • ho er gammal og klar til å vandre
  4. om abstrakte ting: spreie eller utvikle seg
    Døme
    • eventyra har vandra frå land til land;
    • eg lét tankane vandre
  5. brukt som adjektiv: med like eigenskapar som
    Døme
    • eit vandrande leksikon;
    • du er ein vandrande katastrofe

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre hedan
    døy;
    ta kvelden (3)
    • han vandra hedan i ein alder av 90 år
  • vandre inn
    flytte frå eit anna land;
    innvandre;
    immigrere
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere

symaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

maskin til å sy med
Døme
  • syr du for hand eller på symaskin?

syltelabb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. griselabb som er kokt og lagd i saltlake
    Døme
    • ete syltelabbar
  2. i overført tyding: hand på menneske
    Døme
    • hald syltelabbane dine unna meg!

handle

handla

verb

Opphav

av tysk handeln, jamfør norrønt handla ‘handsame, ta på’; av hand

Tyding og bruk

  1. kjøpe, gjere innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Døme
    • vere ute og handle;
    • handle til helga;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • dei er i byen og handlar sko;
    • har du handla alt vi treng?
  2. Døme
    • handle med olje og gass;
    • handle på utlandet;
    • handle en gros;
    • handle i stort;
    • handle med svenskane
  3. vere i verksemd, gjere noko;
    gripe aktivt inn;
    bere seg åt
    Døme
    • ikkje berre tale, men handle;
    • handle fort;
    • handle tankelaust

Faste uttrykk

  • handle om
    ha til innhald eller emne;
    dreie seg om
    • filmen handlar om ei reise;
    • det handlar om å spreie kunnskap

veldig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde (2

Tyding og bruk

  1. særs stor;
    Døme
    • ordne opp med veldig hand;
    • ei veldig påkjenning;
    • kome med ein veldig fart;
    • det har eg veldig lyst til
  2. brukt som adverb: i høg grad;
    Døme
    • veldig godt sagt;
    • huset er veldig stygt;
    • reisa var veldig lang;
    • du er veldig høg;
    • eg forstår veldig lite av deg;
    • no har eg veldig mykje på hjartet

klype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klype (2

Tyding og bruk

  1. lita tong
  2. hand, fingrar;
    rom mellom tommelen og peikefingeren
    Døme
    • halde noko i klypa;
    • vere sterk i klypene
  3. mengd ein held mellom fingrane
    Døme
    • ei klype salt

Faste uttrykk

  • vere hard i klypa
    vere streng

nennsam

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gjere noko med nennsam hand
  • brukt som adverb:
    • figuren vart nennsamt plassert på hylla

under hand

adverb

Opphav

etter tysk unter der Hand

Tyding og bruk

  1. via (løynde) bakvegar;
    Døme
    • få greie på noko under hand;
    • få pengar under hand
  2. utanom ordinære kanalar;
    Døme
    • selje og kjøpe under hand