Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
forsetje
,
forsette
forsetja, forsetta
verb
kløyvd infinitiv:
forsetja, forsetta
Vis bøying
Tyding og bruk
setje gale
;
forleggje
;
miste
,
tape
(
2
II)
Døme
forsetje
saksa
øyde opp, sløse bort
Døme
forsetje
pengane
føre, drive ut or kurs
Døme
skipet vart forsett
setje i knipe
;
presse (hardt)
;
gå hardt på
;
plage
(
2
II)
;
pine
(
3
III)
Døme
myggen er åt å
forsetje
meg
forgjere
;
ta makta over
Døme
bli forsett av redsle
Artikkelside
forsjå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forsjå seg mot
misfare seg mot
;
forsynde seg mot
forsjå seg mot grannen sin
forsjå seg på
sjå feil på
;
ta feil av
forsjå seg på ein ureieleg samarbeidspartnar
bli for oppteken av
;
bli hugteken i
forsjå seg på ei jente
;
forsjå seg på ein gut
Artikkelside
forsett
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
forsetje
Tyding og bruk
lei
(
3
III)
,
utgjord
,
forbaska
Døme
forsett (til) vêr
Artikkelside