Avansert søk

177 treff

Nynorskordboka 177 oppslagsord

styresnø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

snølag (på skare) som gjer det lett å styre på ski
Døme
  • håpe på fin styresnø

styrt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av styrte

Tyding og bruk

  1. sterk, brå straum;
    sprut
    Døme
    • båten fekk ein styrt innover ripa
  2. kraftig regn;
    jamfør styrtregn
  3. fin sprut av vatn;
    Døme
    • ta ein kald styrt
  4. det å styrte ned utan kontroll
    Døme
    • motoren slutta å fungere før styrten

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    1. som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

usjåleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lite pen eller fin;
    Døme
    • eit usjåleg og bleikt andlet
  2. som blir lagd lite merke til;
    Døme
    • eit usjåleg, lite hus

oppsummere

oppsummera

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

gje eit kort samandrag;
Døme
  • oppsummere handlinga i ei bok;
  • det vart ein fin dag, oppsummerer ho;
  • han oppsummerte møtet med å seie at partane ikkje kom fram til noka avtale

symmetri

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, opphavleg ‘sammål’; av sym- og -metri

Tyding og bruk

  1. det at to halvdelar kan oppfattast som spegelbilete av kvarandre;
    til skilnad frå asymmetri (1)
  2. i overført tyding: ytre samsvar eller gode proporsjonar mellom dei einskilde delane av ein heilskap;
    Døme
    • hagen har fin symmetri;
    • dei arbeider med den manglande symmetrien i forholdet

svær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. stor;
    kraftig;
    tjukk
    Døme
    • ein stor, svær kar;
    • det kom ein svær lastebil;
    • dei bur i eit svært hus;
    • dei har brukt svære summar;
    • dei blir berre sværare og sværare
  2. Døme
    • svær sjø
  3. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • dei hadde svært til hastverk
  4. flink, dugande
    Døme
    • han er ein svær jeger;
    • du er svær til å gå på ski
  5. veldig ivrig;
    Døme
    • han er svær til å snakke;
    • ho er svær til å lyge
  6. brukt som adverb: i høg grad, veldig
    Døme
    • elevane er vortne svært flinke i matte;
    • det er svært så fin du er;
    • vi har det svært bra

snyrte

snyrta

verb

Opphav

samanheng med snerte (2

Tyding og bruk

gjere fin;
Døme
  • snyrte seg

Faste uttrykk

  • snyrte opp
    rydde opp, stelle til

prakteksemplar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mønsterverdig eksemplar;
førebilete
Døme
  • pelsen er blank og fin på dette prakteksemplaret

postei

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin pasta ‘deig’

Tyding og bruk

  1. terte med fyll i
  2. fin farse av kjøt, lever eller fisk