Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
278 treff
Nynorskordboka
278
oppslagsord
kryssarhekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
akterende
på fartøy der roret går gjennom
hekken
(
2
II)
og ikkje er hengsla utanpå
Artikkelside
akterende
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
akter
Tyding og bruk
bakarste del av eit fartøy
Artikkelside
vikemanøver
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
manøver
(1)
der eit fartøy eller køyretøy vik for eit anna
Døme
gjere ein vikemanøver for å unngå kollisjon
Artikkelside
hogge
hogga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫggva
Tyding og bruk
svinge eller slå ein skarp reiskap mot
eller
inn i noko eller nokon
Døme
hogge eit tre
;
ho hogg øksa i stabben
;
hogge ved
;
hogge med sverd
;
eg har hogge av ein finger
;
pass på så du ikkje høgg deg i foten
;
vi må hogge hol på isen
;
hogge i stein med ein meisel
;
snikkaren høgg til eit emne
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Døme
høna hogg etter meg
;
hogge tennene i kjøtet
;
hogge kloa i noko
;
ho hogg tak i han
om fartøy:
stampe
(
2
II
, 4)
,
stange
Døme
skipet hogg mot grunnen
;
båten hogg i den grove sjøen
Faste uttrykk
hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside
styrbord
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er på høgre side av eit fartøy sett frå akterenden
;
motsett
babord
(
2
II)
Døme
på styrbord side
brukt som
adverb
:
dreie roret hardt styrbord
Artikkelside
styrehus
,
styrhus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
overbygning for føraren på (mindre) fartøy, lastebil
og liknande
Døme
kome ut av styrehuset på båten
Artikkelside
styrbord
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
stjórnborði
,
opphavleg
‘skipsbord der styreåra er’
Tyding og bruk
høgre side på eit fartøy sett attanfrå
;
motsett
babord
(
1
I)
Døme
svinge mot styrbord
;
ha vinden inn frå styrbord
;
styrbords vakt
Artikkelside
vaktfartøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fartøy
brukt til
vakthald
Artikkelside
posisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
ponere
‘stille, setje’
Tyding og bruk
måte noko er plassert på
;
stilling
(1)
,
haldning
(1)
Døme
la kroppen finne ein komfortabel posisjon for å kvile
stad der noko er plassert
;
plassering
(2)
,
stilling
(1)
,
lokasjon
Døme
spelaren forvirra motstandarane ved å endre posisjon heile tida
stad (til sjøs
eller
i lufta) der eit fartøy er, fastsett med navigasjonssystem
Døme
bestemme posisjonen til eit skip
situasjon som gjev utgangspunkt for å vurdere kva ein skal gjere
;
stode
(1)
,
stilling
(4)
Døme
vere i ein vanskeleg posisjon
stilling
(5)
eller
rolle
(
1
I
, 4)
med høg status eller viktigheit
Døme
få ein posisjon i samfunnet
;
landet vil styrkje posisjonen sin på dette området
;
ha ein sterk posisjon i bedrifta
meining om noko
;
standpunkt
(1)
Døme
ha ein klar posisjon i ei sak
Faste uttrykk
i posisjon
i maktstilling, særleg om regjeringsmakt
;
til skilnad frå
grupperingar
eller
parti som er i
opposisjon
(2)
partiet skal sitje i posisjon i fire år
i posisjon til
i ein situasjon som set ein i stand til (noko)
vere i posisjon til å forhandle om høgare løn
;
dei er ikkje i posisjon til å krevje noko som helst
Artikkelside
veng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vængr
, i tyding 5
norrønt
vængi
;
jamfør
ving
Tyding og bruk
kroppsdel til å flyge med hos fuglar og insekt
Døme
fuglen flaksa med vengene
;
ørna har store venger
;
fuglen falda ut vengene
;
ha ein brekt veng
som etterledd i ord som
raudveng
toveng
åreveng
noko som liknar ein
veng
(1)
Døme
vengene på eit fly
;
vengene på ein propell
;
ein skrue med venger
i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt eller frø
;
jamfør
vengefrukt
fløy
, sidebygg
Døme
stå på vengen på kommandobrua
kahytt
akterut på fartøy
Døme
ei stor jekt med romsleg veng
Faste uttrykk
få luft under vengene
om fugl: kome så høgt at vengene ber
få prøve seg, utfalde seg
ho fekk først luft under vengene da ho flytta heimanfrå
gje nokon venger
gje nokon stor sjølvtillit
publikum gav bandet venger
klippe vengene på
kue, hemje
systemet klipper vengene på dei unge talenta
kome seg på vengene
lette
(
3
III
, 4)
, flyge
ta under vengene
syne omsorg for nokon
;
beskytte
den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside
1
2
3
…
28
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
28
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100