Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

ustyrleg

adjektiv

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

som ein ikkje kan styre eller kontrollere;
Døme
  • vere ustyrleg av sinne;
  • ha ein ustyrleg trong til noko;
  • dyret vart heilt ustyrleg

styggjeleg, styggeleg

adverb

Tyding og bruk

skrekkeleg, frykteleg
Døme
  • gå styggjeleg snøgt;
  • dyret var styggjeleg stort

valde 2

valda

verb

Opphav

same opphav som valde (1

Tyding og bruk

vere årsak til;
Døme
  • eigaren er ansvarleg dersom dyret valdar skade;
  • saka har valda oss mykje hovudbry

vikle seg inn i

Tyding og bruk

Sjå: vikle
  1. setje seg fast i
    Døme
    • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
  2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
    Døme
    • vikle seg inn i ein konflikt;
    • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
    Døme
    • vikle tråden på snella;
    • ho vikla på seg eit skjerf;
    • legen viklar ein bandasje rundt såret;
    • tauet er vikla rundt eit tre
  2. feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
    Døme
    • trådane vikla seg saman;
    • ho viklar fingrane inn i håret;
    • vikle beina rundt nokon;
    • dei vikla hendene inn i kvarandre
  3. pakke inn eller ut noko
    Døme
    • vikle nokon inn i eit teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. setje seg fast i
      • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
    2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
      • vikle seg inn i ein konflikt;
      • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
  • vikle seg ut av
    1. kome seg ut av noko ein sit fast i
      • ho vikla seg ut av grepet hans
    2. kome seg ut av ei knipe
      • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
  • vikle ut
    ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
    • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • vikle krabbane ut av garnet

storleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stórleikr

Tyding og bruk

  1. det å vere (så eller så) stor
    Døme
    • dyret var på storleik med ein kalv;
    • ei teikning i naturleg storleik;
    • storleiken på summane;
    • bruke dress i storleik 50
  2. noko som kan målast og uttrykkjast med tal
    Døme
    • kommensurable storleikar;
    • inkommensurable storleikar;
    • rekne med ukjende storleikar
  3. kjend person
    Døme
    • vere ein politisk storleik

druse 3

drusa

verb

Tyding og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målretta;
    Døme
    • han druste ballen opp i vinkelen;
    • druse til broren sin
  2. slå eller sparke hardt;
    Døme
    • druse til ballen
  3. falle tungt;
    Døme
    • druse i bakken;
    • i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
  4. Døme
    • vi druser i veg;
    • bandet druste til med ein god gammal slager
  5. Døme
    • det druste halm ned på henne;
    • glitteret druste ned på papiret

tjor

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjóðr

Tyding og bruk

kjetting eller tau festa frå påle eller vegg til ein av føtene eller halsen på eit husdyr som beiter, slik at dyret berre kan beite på eit avgrensa område
Døme
  • gå i tjor

pangolin

substantiv hankjønn

Uttale

pangoliˊn

Opphav

frå malayisk pengguling ‘ein som rullar’ fordi dyret rullar seg saman når det blir skremt

Tyding og bruk

pattedyr av ordenen Pholidota som er dekt av overlappande skjel (3) og lever i Afrika og Søraust-Asia;

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr