Avansert søk

32 treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

poststempel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stempel med dato og namn på poststad (1) trykt på postsending

postdatere

postdatera

verb

Opphav

av post-

Tyding og bruk

setje ein seinare dato enn den verkelege på brev, dokument eller liknande;
motsett antedatere

gå ut på dato

Tyding og bruk

Sjå: dato
  1. Døme
    • vara har gått ut på dato;
    • ete mat som har gått ut på dato;
    • denne mjølka er utgått på dato
  2. Døme
    • meiningar som har gått ut på dato;
    • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
    • dette systemet er utgått på dato

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
    1. gå over haldbarheitsdatoen
      • vara har gått ut på dato;
      • ete mat som har gått ut på dato
    2. bli foraldra, gammaldags eller avleggs
      • meiningar som har gått ut på dato;
      • togskjenene har for lengst gått ut på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno

termin

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom
    Døme
    • butikken gjekk i pluss i første termin
  2. fastsett tidsfrist;
    Døme
    • avdraga er fordelte på fleire terminar
  3. sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan termin (2)
    Døme
    • betale førre termin
  4. rekna dato for fødsel (1)
    Døme
    • ho har termin i slutten av juni;
    • barnet kom to dagar før termin

tentativ

adjektiv

Opphav

av latin tentare ‘forsøke, prøve seg fram’

Tyding og bruk

som ikkje er endeleg fastsett;
Døme
  • setje ein tentativ dato for bryllaupet;
  • gjere eit tentativt anslag

bevegeleg

adjektiv

Uttale

beveˊgeleg

Opphav

av bevege

Tyding og bruk

som kan bevegast;
Døme
  • gjere kroppen meir bevegeleg

Faste uttrykk

  • bevegelege heilagdagar
    heilagdagar som ikkje fell på same dato kvart år

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    1. setje på papiret
    2. setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    1. ta opp skriftleg;
      skrive ned
    2. gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    3. vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    1. setje namnet sitt på eit dokument
    2. føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    1. godta med underskrifta si
    2. i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    1. gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    2. trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    3. kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    4. gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning

datering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. påføring av dato
    Døme
    • datering av varer;
    • brevet mangla datering
  2. tidfesting
    Døme
    • relativ datering;
    • radiologisk datering;
    • datering av fossil

Faste uttrykk

  • radiologisk datering
    det å fastsetje alderen på gjenstandar med å måle kor langt nedbrytinga av radioaktive stoff har kome;
    jamfør C14-datering

datere

datera

verb

Uttale

dateˊre

Opphav

av latin datum

Tyding og bruk

  1. setje dato på, dagsetje (2)
    Døme
    • datere notata sine;
    • dokumenta er daterte;
    • brevet er datert 2.12.1992
  2. plassere i tid;
    Døme
    • datere når noko oppstod;
    • datere hendinga til mai 1756;
    • monumentet er datert til lenge før vår tidsrekning

Faste uttrykk

  • datere seg
    skrive seg (frå den og den tida), stamme (2
    • vennskapen daterer seg frå barndomen;
    • songen daterer seg til 20-talet;
    • underverket daterer seg tilbake til før vikingtida