Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. setje foten på;
    Døme
    • han trør inn på golvet;
    • eg greier ikkje å trø på foten;
    • trø ikkje i graset!
    • stå og trø
  2. flytte seg til fots;
    Døme
    • trø rundt i byen;
    • dei trødde over brua
  3. trykkje ned med foten
    Døme
    • ho trør spaden ned i jorda;
    • trø inn pedalen

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive rundt utan formål;
    ikkje ha noko nyttig å drive med
    • gå og trø heile dagen;
    • ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
  • trø dansen
  • trø feil
    1. setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
      • trø feil i trappa
    2. gjere noko gale
      • i slike saker er det lett å trø feil
  • trø til
    setje inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trø til i hjelpearbeidet;
    • skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
  • trø varsamt
    1. gå forsiktig
      • trø varsamt i den bratte trappa
    2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
      • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
  • trø vatnet
    1. røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    2. halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: heidensk offerstad;
    gudshus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
  3. Døme
    • heile horga
  4. Døme
    • snakke bort i horg og hei(m)

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. rive i stykke;
    dra eller tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • hunden har slite seg frå bandet;
    • ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
  2. Døme
    • hunden slit i bandet;
    • vinden reiv og sleit i huset
  3. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme eller tære med mykje bruk;
    jamfør sliten (2)
    Døme
    • ho har slite ut fleire eksemplar av boka;
    • målinga på huset var sliten av;
    • golvet er slite ned;
    • eg får slite på den same frakken eit år til;
    • all uroa slit på nervane
  4. arbeide hardt;
    anstrengje seg;
    jamfør sliten (1)
    Døme
    • vi sleit oss opp den bratte bakken;
    • han har slite og arbeidd heile livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    vere reserve;
    sitje på innbytarbenken
    • spelaren har slite benken heile sesongen
  • slite med
    plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
    • eg sleit med kneskaden heile hausten
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
    • far min sleit seg ut på gardsarbeid
  • slite skulebenken
    gå på skulen

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (1

Tyding og bruk

langvore høgdedrag (med skog);
låg fjellrygg
Døme
  • bratte åsar med furuskog

trø varsamt

Tyding og bruk

Sjå: trø
  1. gå forsiktig
    Døme
    • trø varsamt i den bratte trappa
  2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
    Døme
    • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort

skitrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

taubane til å dra skiløparar opp bratte bakkar, særleg nytta i slalåmbakkar

inneklemd, inneklemt

adjektiv

Opphav

av inne og klemme (2

Tyding og bruk

  1. som er klemd fast
    Døme
    • føraren sat inneklemd i bilvraket
  2. som er stengd inne
    Døme
    • grenda ligg inneklemd mellom bratte fjell

Faste uttrykk

  • inneklemd dag
    arbeidsdag mellom to (pålagde, offisielle) fridagar
    • inneklemde dagar som fredag etter Kristi himmelfartsdag

krapp

adjektiv

Opphav

norrønt krappr

Tyding og bruk

  1. kort, brå, skarp
    Døme
    • skiltet varsla krappe svingar;
    • ein krapp unnamanøver;
    • krappe smell
    • brukt som adverb
      • leggje sykkelen krapt over til høgre
  2. om bølgje: høg, bratt, kraftig
    Døme
    • motvind og krappe bølgjer
  3. om sjøgang: med bratte bølgjer som kjem snøgt på kvarandre
    Døme
    • ein liten båt i krapp sjø

brattkøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å drive laussnøkøyring i svært bratt terreng
  2. det å drive terrengsykling ned svært bratte bakker

brattkøyrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skiløpar som driv laussnøkøyring i svært bratt terreng
  2. syklist som driv terrengsykling ned svært bratte bakkar