Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
47 treff
Nynorskordboka
47
oppslagsord
vasskraft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
energi i strøymande eller fallande vatn
;
fossekraft
Døme
kverna er driven med vasskraft
;
Noreg har bygd ut mykje vasskraft til elektrisitetsproduksjon
elektrisk kraft frå vasskraftverk
Døme
billig vasskraft
Artikkelside
peng
,
penge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pen
(
in
)
gr
, frå vestgermansk
Tyding og bruk
mynt
(1)
(eller pengesetel)
Døme
mora gav ungen ein peng
i
fleirtal
: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
Døme
norske pengar
;
ha pengar i lommeboka
i
fleirtal
: verdi som pengesetlar og myntar har
;
pengesum
;
kapital
(
1
I
, 1)
Døme
tene pengar
;
leggje seg opp pengar
;
ha pengar i banken
;
dei lånte pengar til bil
Faste uttrykk
ein billig penge
ein liten pengesum
det var mange bøker til sals for ein billig penge
for alle pengane
brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
moro for alle pengane
;
stå på for alle pengane
friske pengar
pengar frå ei ny kjelde
det kom ingen friske pengar til vegbygging
ha pengar mellom hendene
ha pengar ein kan bruke
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
store pengar
mykje pengar
;
stor forteneste
tene store pengar
;
dei tapte store pengar
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
drepe
drepa
verb
kløyvd infinitiv:
drepa
Vis bøying
Opphav
norrønt
drepa
‘slå, skade, drepe’
;
same opphav som
treffe
Tyding og bruk
ta livet av
Døme
drepe nokon med kniv
;
bli drepen i trafikken
;
hunden drep rotter
;
gjerningspersonen drap den argaste fienden sin
som
substantiv
:
det blir meldt om mange drepne og såra i kampane
ta knekken på
;
øydeleggje
(1)
Døme
drepe gleda
;
drepe lysta
;
drepe alle kjensler
Faste uttrykk
drepe ned
ta livet av mange, alle, på ein gong
;
slakte
òg: bli kvitt
ein billig måte å drepe ned ugras på
drepe seg
ta livet sitt; miste livet; røyne seg for hardt
Artikkelside
pottøl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
pott
Tyding og bruk
om eldre forhold: svakt, billig øl som vart selt i volummålet
pott
(1)
Artikkelside
superbillig
,
superbilleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
super-
Tyding og bruk
svært billig
Døme
superbillig mat
Artikkelside
rimeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rime
(
2
II)
Tyding og bruk
sannsynleg
(1)
Døme
ein
rimeleg
hypotese
forståeleg
Døme
det var
rimeleg
at han vart sint
fornuftig
,
medgjerleg
Døme
ver no litt rimeleg, da!
som ikkje kostar mykje
;
billig
(1)
Døme
ein
rimeleg
pris
;
dressen var
rimeleg
brukt som adverb: ganske, temmeleg
Døme
det var ei
rimeleg
tøff oppgåve
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
;
bli heilt kvit i håret
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
svart
(
2
II
, 2)
Døme
kvite menn frå Europa
;
det kvite mindretalet i Sør-Afrika
brukt som substantiv:
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
om pengar: tent på lovleg måte
;
til skilnad frå
svart
(
2
II
, 9)
Døme
kvitt arbeid
;
svarte og kvite pengar
brukt som adverb:
betale kvitt
;
forbrukarane kjøper stadig fleire tenester kvitt
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med eit overraskande trekk
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
kvit slavehandel
Tyding og bruk
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
;
Sjå:
kvit
,
slavehandel
Artikkelside
slavehandel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å kjøpe og selje menneske som
slavar
(
1
I)
Faste uttrykk
kvit slavehandel
handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
Artikkelside
lyge
,
ljuge
lyga, ljuga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ljúga
Tyding og bruk
seie noko som ein veit ikkje er sant
;
skrøne
(
2
II)
Døme
no lyg du!
vere god til å lyge
;
eg lyg ikkje!
han laug om alderen
;
lyge så ein trur det sjølv
gje eit falskt bilete av røynda
;
narre
Døme
spegelen lyg ikkje
;
statistikken lyg litt
Faste uttrykk
lyge nokon full
fortelje nokon ei rekkje lygner
lyge nokon i andletet
lyge for nokon andlet til andlet
lyg du meg i andletet?
han står og lyg dei rett i andletet
lyge på nokon
fortelje ei lygn om nokon
lyge på seg noko
fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna
;
ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
lyge så det renn av ein
fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
vitna lyg så det renn av dei
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100