Avansert søk

51 treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    1. ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    2. setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    1. med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    2. med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    1. ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    2. setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    1. heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    2. setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    1. trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    2. gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

redde skinnet

Tyding og bruk

berge seg;
Sjå: skinn

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt

berge/stryke/reve segl

Tyding og bruk

Sjå: segl
  1. ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
    Døme
    • mannskapet reva segla;
    • vi må berge segla i dette vêret;
    • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
  2. setje ned tempoet, bremse

byrg

adjektiv

Opphav

norrønt birgr; samanheng med berge

Tyding og bruk

Døme
  • vere byrg og stor på det;
  • kjenne seg byrg

livnære

livnæra

verb

Opphav

truleg frå svensk; jamfør nære (2

Faste uttrykk

  • livnære seg
    få tak i det ein treng for å berge livet;
    livberge seg
    • livnære seg av jakt og fiske;
    • livnære seg som tryllekunstnar

livberge

livberga

verb

Tyding og bruk

berge livet til nokon;
skaffe nok mat eller inntekt til livsopphald
Døme
  • jorda livbergar oss

Faste uttrykk

  • livberge seg
    få tak i det ein treng for å berge livet
    • tene nok til å livberge seg og barna

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
    • prosessen var eit forsøk på å bryte nytt land;
    • musikken erobrar nytt land;
    • forskarane vann nytt land for vitskapen
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    1. på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    2. opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    1. inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    2. på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen

hjelpe

hjelpa

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Tyding og bruk

  1. yte hjelp (til);
    verke med, arbeide til beste for, stø
    Døme
    • hjelpe ein med noko;
    • hjelpe ein i naud;
    • hjelpe ein gammal ven;
    • hjelpe til i onna;
    • hjelpe til med noko;
    • hjelpe ein med eit lån;
    • hjelpe kvarandre
  2. brukt i utrop
    Døme
    • hjelpe meg!
    • hjelpe og trøyste!
  3. ha verknad, gagne, nytte, forslå
    Døme
    • mosjon hjelper mot gikt;
    • det hjelper ikkje kva du seier

Faste uttrykk

  • det får ikkje hjelpe
    det kan vere det same
    • det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
  • ei hjelpande hand
    hjelp, støtte;
    handsrekking
    • ho gav meg ei hjelpande hand;
    • flyktningane fekk ei hjelpande hand
  • hjelpast åt
    hjelpe kvarandre
  • hjelpe fram
    fremje
  • hjelpe på
    gjere monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk; greie seg med
  • hjelpe seg som best ein kan
    greie seg så godt ein kan med midla ein har
  • ikkje kunne hjelpe for
    ikkje kunne rå for;
    ikkje kunne hindre
    • eg kan ikkje hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg sjølv
    greie seg utan hjelp frå andre

hale 3

hala

verb
kløyvd infinitiv: hala

Opphav

norrønt hala; av lågtysk halen

Tyding og bruk

trekkje eller dra med lange, kraftige tak
Døme
  • hale i kvar sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • dei halte og drog av alle krefter;
  • hale opp den eine makrellen etter den andre;
  • hale av stad med nokon;
  • eg måtte hale svara ut av henne

Faste uttrykk

  • hale i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • hale sigeren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekkje, forlengje
    • hale ut tida