Avansert søk

44 treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

klekkje, klekke 2

klekkja, klekka

verb

Opphav

norrønt klekja

Tyding og bruk

  1. få fram avkom frå egg eller rogn med varme;
    Døme
    • klekkje ut egg;
    • egget blir klekt
  2. i overført tyding: pønske ut, ha i emning
    Døme
    • klekkje ut ein plan

valør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin valere ‘vere verd’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • frimerket hadde ein valør på 25 kroner
  2. Døme
    • måle landskap i grøne valørar
  3. preg av ein viss stil;
    Døme
    • orda ‘barn’ og ‘avkom’ har ulike valørar

alsgris

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gris (1, 1) til å ale avkom frå; jamfør alsdyr

fruktbar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fruktbar jord;
    • fruktbare planteslag
  2. som har evne til å få avkom;
    som lett blir med foster;
    som økslar seg fort;
    Døme
    • ei fruktbar kvinne;
    • i fruktbar alder;
    • fruktbare dyreslag
  3. i overført tyding: produktiv (2), utbyterik, nyttig, gjevande (2), (føremåls)tenleg
    Døme
    • eit fruktbart samarbeid;
    • lite fruktbare framlegg

fertil

adjektiv

Opphav

av latin ferre ‘bere’

Tyding og bruk

  1. som kan få avkom;
    som gjev moglegheit eller sannsyn for å få avkom;
    Døme
    • kvinner i fertil alder;
    • den mest fertile perioden av menstruasjonssyklusen
  2. om plante: som ber frø eller sporar

mannleg

adjektiv

Opphav

norrønt mannligr

Tyding og bruk

som gjeld menn, som er mann (1);
jamfør kvinneleg
Døme
  • mannleg avkom;
  • mannleg lærar;
  • mannleg anatomi

Faste uttrykk

utklekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å få fram avkom frå egg eller rogn med varme;
    jamfør klekkje (1)
    Døme
    • utklekking av yngel
  2. i overført tyding: det å pønske ut
    Døme
    • utklekking av planar

avle 2

avla

verb

Opphav

norrønt afla

Tyding og bruk

  1. Døme
    • avle fram gode frukttre;
    • avle poteter
  2. særleg i bibelmål: gje liv til, få avkom
    Døme
    • avle barn;
    • bli avla i synd
  3. vere opphav eller årsak til
    Døme
    • landet har avla mange store kvinner og menn;
    • kjærleik avlar kjærleik;
    • pengar avlar misunning og hat

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

  1. kvinne som har barn
    Døme
    • bli mor til tvillingar;
    • mor og dotter;
    • mora hennar Kari;
    • mor til Kari;
    • vere som ei mor for nokon;
    • mora mi;
    • ho mor er ikkje heime;
    • sjå, mor!
  2. dyr av hokjønn som har avkom
    Døme
    • andungane følgjer mora
  3. (gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
  4. jamfør moder
    Døme
    • norskfaget er alle fags mor
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for si sjuke mor
    be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
  • mor Noreg
    Noreg og den norske nasjonen

kjøt, kjøtt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kjǫt

Tyding og bruk

  1. muskelvev (og feittvev) hos menneske og dyr
  2. muskelvev (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar, brukt som mat
    Døme
    • fisk og kjøt;
    • rått kjøt;
    • reinskore kjøt;
    • ete kjøt til middag;
    • kjøtet skal trekkje på svak varme
  3. blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
    Døme
    • kjøt av hummar;
    • auren var raud og fin i kjøtet
  4. mjukt, saftrikt vev i planter
    Døme
    • ei frukt med saftig kjøt
  5. i bibelmål: lekam, kropp;
    til skilnad frå ånd (1) og sjel (2)
    Døme
    • ånda er villig, men kjøtet er veikt

Faste uttrykk

  • av kjøt og blod
    levande;
    med kjensler og vanlege reaksjonar
    • eg er berre eit menneske av kjøt og blod
  • få kjøt på beina
    1. leggje på seg
    2. utvide ei sak eller konkretisere henne
      • prosjektet må få meir kjøt på beina før vi kan realisere det
  • kjøt og blod
    eige avkom;
    barn
    • ho er mitt eige kjøt og blod